Fra Trysil kommunestyres befaring i kommuneskogen høsten 1964. Vi ser disponent Jostein Bjørnersen (med ryggen mot fotografen) snakke til ekskursjonsdeltakerne, som var cirka 20 me...

Dette fotografiet er tatt under ei befaring i kommuneskogene i Trysil i midten av oktober 1964. Poenget med ekskursjonen var at disponent Jostein Bjørnersen skulle formidle de strategiene hans forvaltning av kommunens utmarkseiendommer bygde på overfor de folkevalgte, som her representerte eierskapet. Journalisten Torbjørn Røsting skrev følgende reportasje fra befaringa i regionavisa Østlendingen 16. oktober 1964:

«Disponent Bjørnersen om Trysil komm. skogforvaltning:
Jeg tror på mulighetene, men det kreves dristighet, mot og vilje

Oppskissering av et aktuelt investeringsprogram, omfattende utvidelser av sagbrukstomt, nybygging og kjøp av maskiner

Trysil kommunale skogforvaltning er en bedrift av en avgjørende betydning for Trysil, både økonomisk og næringsmessig. Det ble det tydelig understreket under en befaring som bedriften arrangerte for kommunestyret. Et viktig ledd i bedriften er sagbruket. Råstoffgrunnlaget er sikret, men disponent Jostein Bjørnersen understreket nærmere overfor bygdas kårne et omfattende investeringsprogram. Det er nødvendig hvis man skal få en rasjonell drift å ha muligheter til å konkurrere på markedet. Plankomiteens oppgave må bli å legge fram prosjekter for bygging av plankemagasin, tørrsorteringsanlegg, høvleribygning med maskiner, høvellastlager. Dessuten planer om tomteutvidelse, bygging av administrasjons- og sosialbygg og detaljlager, og endelig bør det utarbeides prognoser og eventuelt et program for et nytt utbyggingstrinn ved sagbruket. Jeg tror på mulighetene, og det ligger opp til oss å utnytte dem. Det kreves dristighet, mot og vilje til å utnytte dem. Det kreves dristighet, mot og vilje til å sette planene ut i livet, men å gi opp er veien til selvutslettelse, sa disponent Bjørnersen.

Skogsbilveinettet har skap grunnlaget for rasjonell drift og pleie av kommuneskogene. Disponent Bjørnersen holdt en effektiv anskuelsesundervisningstime om dette spørsmålet under en befaring i Støpteigene i forvaltningens østre distrikt. På gode skogsbilveier, som til dels også tjener som grendeveier, ble kommunestyrets medlemmer brakt trygt og komfortabelt ut i hjertet av kommunens skog.

GEITA IGJEN
Befaringen tok også sikte på å vise noen av de problemer som forvaltningen støter på. Uten veier når man ikke fram til de verdier som skogen frambringer. Men man ville også vise at det fortsatt oppstår konflikter mellom skog- og husdyrbruk. Eksempelet fra Korsberget viste at rasjonell pleie av skogen strander når geita slippes på beite i skogen. Dette ga naturligvis grunnlag for en diskusjon, der det i prinsippet i grunnen ikke var uenighet om at beite og skogsdrift ikke går sammen.

VEIBYGGING
Et av formålene med utferden var å vise at skogsbilveiene ikke opparbeides tilfeldig. Skogforvalter Thor Skottene ga en utredning om veibygging og spesielt veianlegget Kvassberget-Salbakken-Litleåssetra. I forbindelse med den nye driftsplanen er veien lønnsomhetsberegnet. Blant annet ble det opplyst at det i området inntil veien står 26 000 kubikkmeter. I den første femårsperiode regner man med å ta ut 13 000 kubikkmeter. Veilinjen med adkomstveier er 4 420 meter. I tillegg kommer 6 300 meter vinterbilveier. Hittil er veien stukket ut i marka og oppmålt fram til Grøna, ca. 2 660 meter. Byggeomkostningene er anslått til 14,50 pr. meter helårsvei og 1,50 for vinterbilvei. I en vurdering av transportomkostningene kom det tydelig fram at veianlegget blir lønnsomt.

Skogbefaringen ble avsluttet med en fottur over en av de «beryktede flystripene», der småskogen nå, etter kunstig og naturlig skogkultur sto lubben og pen, og det ingen som nå snakker om «flystripe» når man lar blikket hvilke mot skogkledte lier.

HENSYNET TIL BEDRIFTEN
Utferden ble avsluttet i kommunestyresalen om kvelden, der disponent Bjørnersen i et foredrag behandlet skogforvaltningens framtid. Han understreket at det må være hensynet til bedriften som må være ledemotivet for de vurderinger og mål man setter. Han advarte mot korttidsfenomener i næringslivets struktur, og bedriftens sosiale ansvar må begrenses til de arbeidere og tjenestemenn som er knyttet til den. Hvis bedriften skal ha som mål å drive etter sunne, forretningsmessige prinsipper kan man ikke i gitte situasjoner overføre samfunnets plikter på den.

SKOGTAKSERINGEN
I Trysil kommuneskoger er det foretatt tre forstlige takster, 1931, 1947/49, 1962/63, med respektive driftskvantum for hver av takstene 22 000 – 25 000 kbm. i 1931, 30 000-31 000 i 1948, og 45 000-50 000 i 1963.

Den takst og driftsplan som er utarbeidet inneholder en rekke opplysninger av meget stor verdi, og jeg mener at vi har et meget godt grunnlag for opplegg av driftene i 10-15 år framover. Vi kjenner også godt til det volum vi kan ta ut av skogen, sa Bjørnersen, som advarte mot spekulasjoner i tømmerprisene.

SYSSELSETTINGEN
I foredraget framholdt han videre at det er rasjonalisering og mekanisering som har muliggjort å ha et herredømme over utviklingen trass i at prisene har sunket og utgiftene har økt. Men når det gjelder selve hogsten har det vært liten mekanisering. Dermed var foredragsholderen kommet inn på sysselsettingsproblemet.

Det er imidlertid best, sa Bjørnersen, at det er på dette området vi har de største muligheter for effektivisering av skogsdriften. En må videre anta at nettopp dette gir konflikter og diskusjon om de sosiale virkninger ved vårt driftsopplegg.

Hvis vi skal drive med det mål å skaffe et best mulig økonomisk resultat må produksjonsgrunnlaget i skogen, arbeidskraften og andre driftsmidler utnyttes effektivt ved å ta i bruk brukbare, tekniske framskritt. Dette vil virke stimulerende på ytelsene. Veien må være økt produksjon, eller så må sysselsettingen synke.

Skogforvaltningen har gått inn for å skaffe helårssysselsetting, men det skjer etter hvert i takt med den naturlige avgang, fordi bedriften erkjenner sitt sosiale ansvar. Men det betyr også at man har vært forsiktigere med å innta ny arbeidskraft i skogen.»

Collapse text