Yrkesfisker Paul Stensæter (1900-1982) viser en abborfangst han nettopp hadde tatt i teine i Steinfjorden, en sidearm i Tyrifjorden, i Hole kommune i Buskerud. Fisken lå i ei isopo...

About the object

• IdentifierSJF.1989-00113
• Avbildet personStensæter, Paul Ingolf (1900 - 1982)
  • Adresse,3452 Krokkleiva
  • ProfessionFisker
  • GenderMann
  • NationalityNorge
  • DigitaltMuseumSearch in «Stensæter, Paul Ingolf»
• Avbildet stedNorge Buskerud Steinsfjorden
• Specific subject termsInnlandsfiske Fiske Teinefiske Abbor Fangst og fiske Ferskvannsfiske Teine Ruse Kupe Kupefiske Rusefiske
• Subject

  Yrkesfisker Paul Stensæter (1900-1982) viser en abborfangst han nettopp hadde tatt i teine i Steinfjorden, en sidearm i Tyrifjorden, i Hole kommune i Buskerud. Fisken lå i ei isoporkasse i båten til Stensæter.

  Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum hadde mye kontakt med Paul Stensæter. I 1975 oppsummerte han intervjuinformasjon og observasjoner han hadde gjort i en artikkel der han skisserte årssyklusen i Stensæters fiskerivirksomhet. Om vårfisket etter abbor skrev han blant annet:

  «På overgangen mellom vinter og vår, i mars-april er det en stille periode før det hektiske vår- og sommerfisket. Flere av de viktigste fiskeartene i Steinsfjorden har gytetid i mai-juni og fisket drives mest effektivt i denne tida. De tre aktuelle arter er gjedde, brasme og abbor. I tillegg kommer et ikke ubetydelig krepsefiske seinere på sommeren. ....

  Som nevnt under gjeddefisket er abboren viktig som agn på reiven. Men det er først og fremst som matfisk den har sin betydning. Abboren var høyt skattet av mange, og de store fangstene som ble gjort i gytetida om våren og seinere på sommeren var det ikke vanskelig å finne avsetning for.

  I gytetida er ruser eller "teiner" det mest effektive redskap. Den eldste typen av slike teiner ble laget ved at det først ble slått en sirkel på bakken, lik diameteren på teina. Så stakk de pinner nede i bakken langs sirkelen og fikk hovedformen. Disse langsgående pinnene ble holdt sammen av en tverrfletting av tynne kvister. I toppen ble det satt igjen et rundt hull med lokk til uttaging av abboren. Kalven ved inngangen, som hindret fisken i å komme ut igjen, flettet de i lindebast.

  En type besto av langsgående pinner trukket med garnvev dannet overgangen til de teinene som brukes i dag. Disse er sylindriske og trukket med netting. Kalven er av garnvev.

  Hvis vi skal sammenligne disse ulike typene av teiner for å se hvem av dem som fisket best, ser det ut til å være vanlig mening at utseendet minner mest om kvistvaser av det slaget som abboren gjerne legger rogn i.

  Det kanskje mest effektive redskap på abboren var reiven. Når to stykker fisket sammen var det mulig å ha abborreiv med opptil 1 000 kroker. Disse hang i ca. 30 cm lange tamser med 2 favners mellomrom. Vi fikk altså her ei line på omkring 4 kilometers lengde! Reiven ble ikke satt på samme sted to dager i trekk. De satte den "bassenget rundt", dvs. at de fulgte en bestemt rutine for å få fisket rundt hele fjorden. ...

  Garn er det tredje redskap for abbor. Og det var helst i en spesiell sammenheng, som "støkkenett" det ble brukt. Når det har vært stille vær i lengre tid samler abboren seg og trekker inn på grunne ører og skjær om natta. Rundt slike skjær satte de ett eller flere garn og skremte fisken ved å kaste stein i vannet.»

• Type Photograph