Maskinelt utislag av tømmer med griplaster fra terminalplassen ved Glomstadmora i Åmot, Hedmark. Slike terminalplasser var et produkt av det målbevisste tekniske rasjonaliseringsar...
Den 5. juni 1985 publiserte avisa Østlendingen følgende lille reportasje, skrevet av journalisten Johan Østby, om starten på fløtinga i 1985. Dette siste året med fløting i Glomma ...
Den 5. juni 1985 publiserte avisa Østlendingen følgende lille reportasje, skrevet av journalisten Johan Østby, om starten på fløtinga i 1985. Dette siste året med fløting i Glomma var Glomstadmora det øverste utislagsstedet:
«For siste gang …
ÅSTA: Det nordligste utislag av tømmer i historiens siste Glåma-fløting startet i går ved Glomstadmora sør for Åsta. Seks mann med fire hjullastere innledet selve utislaget, to mann med fløterhaker og båt hjalp stokkene vel avgårde på deres lange veg til havet. 10 000 fastkubikkmeter tømmer lå fra morgenen av på velteplassen ved Glomstadmora. Lørdag er trolig de siste stokkene flytende. Hver hjullaster kjører ut 500 kbm pr. dag. Det blir 2 000 kbm. pr. dag til sammen altså 10 000 kbm på 5 dager.
Det er effektivt, men ikke utpreget romantisk, når fire maskiner med veldige stålkjever tømmer om gangen avgårde så støvskyene står. Mer romantisk ved elvebredden, der Einar A. Amundsen for førtiende året på rad står klar med båt og hake for å geleide stokkene avgårde på den fire kilometer lange turen ned til Bråten, der andre mannskaper overtar. Det er kronglet farvann å fløte i det første stykket, mengder av øyer og ører og sideløp i elva, men utbedret etter hvert slik at en nå stort sett har to løp å passe. Einar A. Amundsen var bare guttungen første gang han var med far sin her på fløting, og siden han fylte 16 år har han fløtt selv hele tiden. 56 år gammel har han igjen noen år da han kunne gjort samme jobben, men innser at det er definitivt slutt nå. Han legger ikke skjul på at det er litt vemodig. Vemodig er det også for hans medhjelper, Ragnvald Pedersen fra Rena, men har har fløtt bare ti år, ikke et helt liv.
Torsdag eller fredag vil trolig de siste stokkene fra Glomstadmora passere Strandfossen i Elverum. En æra er slutt …»
Maskinelt utislag av tømmer med griplaster fra terminalplassen ved Glomstadmora i Åmot, Hedmark. Slike terminalplasser var et produkt av det målbevisste tekniske rasjonaliseringsarbeidet i skogbruket etter 2. verdenskrig. En av forutsetningene for slike plasser var at en stadig større del av avvirkningen ble hentet med lastebiler på de mange nye skogsbilvegene, slik at tømmeret kunne samles på noen få utislagssteder.
I 1985, som ble det siste året med tømmerfløting i Glomma, var Glomstadmora det øverste utislagsstedet, Her lå det lagret 10 000 fastkubikkmeter tømmer som skulle slås på vassdraget ved hjelp av fire griplastere. Hver maskin skulle kunne ekspedere om lag 500 kubikkmeter om dagen. Følgelig regnet man med å kunne tømme plassen i løpet av fem dager. Deretter ble maskinene flyttet nedover vassdraget, der det lå mer tømmer som skulle slås på vannet og fløtes i retning Borregaard-fabrikken i Sarpsborg.
Ved inngangen til året 1984 startet Norsk Skogbruksmuseum arbeidet med det som ble kalt «Prosjekt Glomma». Da var det klart at den tradisjonsrike tømmerfløtinga i vassdraget ville bli avviklet i 1985. Museet ønsket derfor å få i gang et dokumentasjonsprosjekt der tømmertransporten på vassdraget skulle ha hovedfokus. Historikeren Øivind Vestheim, som hadde arbeidet ved museet fra 1982, skulle ha hovedansvar for prosjektet. Han tok sikte på å samle et representativt utvalg av løse gjenstander fra fløtinga til museet, han ville dokumentere faste fløtingsinnretninger i vassdraget, ta vare på eldre fotografier og arkivalia, samt samle det han kalte «minne- og tradisjonsmateriale» med tilknytning til Glomma-fløtinga. Særlig museets fotograf, OT Ljøstad, var en trofast samarbeidspartner under arbeidet med prosjektet. Vestheim og Ljøstad reiste mye langs vassdraget i 1984 og 1985, men også i oppryddingsfasen i de par første sesongene etter dette. Glomma fellesfløtingsforening overlot sitt fotoarkiv, som besto av 72 album en del negativmateriale fra ulike deler av vassdraget, til Norsk Skogmuseum. Papirarkivene ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la dem bli liggende i den murte delen av kontorkomplekset Fellesfløtingsforeningen hadde hatt på Fetsund. Der veiledet Øivind Vestheim en del lokale medarbeidere som ble engasjert for å ordne arkivet. Forvaltningen av arkivmaterialet ble etter 1990 overlatt til lensemuseet, som ble etablert på Fetsund dette året. Mange av gjenstandene Vestheim samlet inn til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med prosjektet ble dessverre kjørt direkte på fjernmagasin i Elverum, uten at de ble registrert. Dermed gikk beklageligvis viktig informasjon om proveniens og bruk tapt. Heller ikke de fotografiske opptakene ble tilfredsstillende registrert da de var «ferske». Øivind Vestheim brukte en kassettopptaker som «feltdagbok» under mange av turene langs vassdraget. Bjørn Bækkelund skrev av mange av kassettene etter at han begynte ved museet høsten 1997. Innslagene av tradisjons- og minnemateriale på disse opptakene var få. Prosjekt Glomma skulle opprinnelig vare fra og med 1984 til og med 1988, altså i fem år. Det viste seg imidlertid at oppgavene ble mange, og at arbeidet tok lengre tid enn forutsatt. Øivind Vestheim avsluttet sin del av prosjektet med utgivelsen av boka «Fløting gjennom århundrer» i 1998. Han sluttet for øvrig ved museet like før boka var ferdig. I ettertid har nye medarbeidere ved Norsk Skogbruksmuseum gradvis forsøkt å krympe det forvaltningsmessige etterslepet etter Prosjekt Glomma.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».