Fra søkketømmerkomiteen for Glommavassdragets befaring vinteren 1926. Komiteen besto av disponent Albert Konrad Heidenreich, skogeier Anders P. Holth og direktør Ingmar Hansen – al...

Den 14. februar 1933 publiserte avisa Østlendingen denne redegjørelsen for søkketømmerkomiteens arbeid:

«Motarbeidelse av søkketømmerdannelsen.
Søkketømmerkomiteens innstillinger.
Omfattende anvisninger om hugsttid, behandling av virket, bidrag til oparbeidelse av veier, forslag til lovendringer.
Et veiutvalg skal ta sig av spørsmålet om anlegg av veier for tømmertransport.
Som før meddelt har søkketømmerkomiteen av 1930 nu avsluttet sitt arbeide efter å ha avgitt innstilling i 6 avsnitt om forhold vedrørende motarbeidelsen av søkketømmerdannelsen. Komiteen hare bestått av skogeier Anders P. Holth, direktør Johs. Johannesen, disponent Alb. Heidenreich, direktør I. Hansen, skogeier T. Js. Bjøntegård og ingeniør Hans Th. Kiær. Komiteen opnevntes av Glommens Tømmermåling og Christiania Tømmerdirektion.
Komiteen har i en rekke møter behandlet de betydningsfulle spørsmål som knytter seg til søkketømmersaken. Det dreier sig om meget betydelige verdier som her går tilspilde, og forhåpentlig vil det utmerkede arbeide, som komiteen har nedlagt, sette spor efter sig.
Komiteens første indstilling kom allerede i 1931 og handlet om tømmerkontraktene. De i innstillingen foreslåtte forandringer i kontraktene blev allerede samme år innarbeidet i normalkontraktene. Forandringene i fristen for fremdriving av tømmeret til vassdragene og for fellesmåling og utislåing, bestemmelsene om tillegningen etc. og vil allerede være kjent av de interesserte.
Innstilling nr. 2. som likeledes kom høsten 1931, omhandler instruks for distriktschefene. Innstillingen innskjerper distriktschefene å føre tilsyn med at tillegningen skjer på en måte som mest mulig reduserer søkketømmerdannelsen og gir detaljerte instruksjoner herom. Også denne innstilling har vært praktisert de siste år, og vil således være kjent blandt interesserte skogeiere.
Komiteens næste indstilling, nr. 3, kom i februar 1932 og omhandler forslag til endringer i veiloven og vassdragsloven. Det pekes her på at mangelen på skikkede velteplasser gjør det vanskelig å overholde tømmerkontraktenes bestemmelser om, at «tømmeret skal lægges slik at det får best mulig tørk, fortrinsvis på land i enkel flake». Komiteen fremhever videre at man må gå ut fra, at det blir mere og mere almindelig å fremkjøre tømmer med bil eller traktor i fremtiden, slik at en rekke fløtningsvassdrag blir nedlagt. Dette vil ytterligere kreve plass for tillegning. Komiteen har under sine drøftelser funnet det nødvendig å søke gjennemført slike forandringer i veiloven og vassdragsloven, som åpner adgang til ekspropriasjon av de påkrevede tillegningsplasser, samt til anlegg av vei til tillegningsplassene.
Den av komiteen foreslåtte forandring i veiloven om adgang til å legge vei til tømmeroplagsplass er allerede behandlet av regjeringen, som har tatt komiteens forslag med i den proposisjon som i forrige uke blev fremsatt om forandringer av veiloven.
Med hensyn til retten til ekspropriasjon av tillegningsplasser, så må dette komme inn i vassdragsloven. Denne lov er som bekjent for tiden gjenstand for revisjon. Hovedstyret har i sitt lovforslag inntatt følgende bestemmelse under fløtningskapitlet:
«Kongen kan gi tillatelse til å kreve avståelse av grunn og rettigheter til erhvervelse av rett til velteplasser for trevirke og fornødne adkomstveier».
Søkketømmerkomiteen har ikke funnet dette forslag tilfredsstillende, og foreslår at paragrafen gis følgende ordlyd:
«Kongen kan gi tilladelse til å kreve avståelse av grunn og rettigheter til erhvervelse av rett til plass for henleggelse av trevirke (herunder søkketømmer) og fornødne veier».
Det næste og meget betydningsfulle avsnitt av komiteens arbeide gjelder hugsttiden og virkets behandling (indstilling nr. 4). Komiteen har her nyttiggjort sig de erfaringer som er høstet siden søkketømmerkomiteen av 1925 fremla sin innstilling, og har videre søkt bistand hos fagfolk i Norge og Sverige samt studert den litteratur som foreligger på området.
Da de spørsmål det gjelder har særlig interesse i dette distrikt, gjengir vi komiteens innstilling om dette punkt i sin helhet.
Bortsett fra tømmerets egen struktur (senvokset, frøvokset o.s.v.) er komiteen av den oppfatning, at de to avgjørende faktorer for tømmerets flyteevne er:
1. Hugsttiden,
2. Behandlingen fra huggeren begynner sitt arbeide og inntil tømmeret kommer i fløtningen.
Det gjelder å finne en hugsttid som når tømmeret ellers blir riktig behandlet, gir tømmeret best mulig anledning til å tørke, men som samtidig er en hugsttid, som forårsaker minst mulig skade på virket (sprekker, sopangrep o.l.)
Det må erindres at der blandt de faktorer, som bestemmer tømmerets tørk, og blandt de faktorer som kan forårsake skader på virket, finnes sådanne, som ikke alene varierer fra år til år, og fra sted til sted, men som man dessuten heller ikke kan bestemme på forhånd. Av denne grunn er det vanskelig å fastsette bestemte regler om skal gjelde for større områder og for et lengere tidsrum. Den erfaring man litt efter litt erhverver om disse spørsmål, og de krav industriens menn kan komme til å sette til virkets kvalitet, kan føre med sig, at de regler man mener er riktige idag, før eller senere må forandres i overensstemmelse med nye krav og vundne erfaringer.
I. Hugsttiden
Komiteen mener, at den fordelaktigste hugsttid fra så vel teknisk som biologisk synspunkt er høsten og vinteren utover, til og med utgangen av mars. Dette gjelder for all hogstmoden skog av vanlig kvalitet og under forutsetning av gode velteplasser ved elvene, hvor tømmeret kan oplegges luftig og godt, og hvor det dessuten får en god vårtørk, før fløtningen begynner.
Er ikke disse forutsetninger tilstede, og særlig hvor det gjelder skog som drives til tverrvassdrag, og hvor virket kommer i fløten straks efter isløsningen, og før det har fått tilstrekkelig vårtørk eller hvor det gjelder virke av særlig tung beskaffenhet av frovokset gran, og furu av yngre eller meget rasktvoksende bestand, vil komiteen enstemmig foreslå sommerhugst for cellulosetømmeret. Med sommerhugst mener komiteen da hugst fra 15. mai til 15. juli, og vil spesielt anbefale juni som beste måned.
Virke som hugges i denne tid, må barkes godt, og da såvel ytterbark som all innerbark lar sig fjerne uten vanskelighet, kan man få stokken helt fri for bark og bast. Når stokken er ferdig, må den løftes op med rotenden på sten, stubbe o.l. – således at mest mulig av stokken kommer op fra bakken – eller legges op i res. Aller best tørker det oplagt i triangler, men dette forutsetter tett hugst og passer best for jevne lengder (jernbanekubb).
Tømmer som hugges i denne tid får, hvis det blir ordentlig oplagt, god tørk, og så hurtig tørk, at risikoen for sopangrep blir liten.
Sommerhugget virke lunnes til vanlig tid, dog så tidlig, at man ikke får vanskeligheter med sneen.
Da tømmer hugget i denne tid lett sprekker, må skurtømmer ikke sommerhugges. Skurtømmer må høst- og vinterhugges, og den beste tid er fra det tidspunkt nattefrosten begynner og utover vinteren til utgangen av mars.
Komiteen vil også peke på, at tømmer hugget i mars har lettere for å få god tørk om våren, enn tømmer hugget f. eks. i november. Dette siste blir jo enten lunnet sammen eller kjørt ned med engang. I begge tilfelle blir det belagt med sne og is. Marshugget tømmer derimot vil under vanlige forhold være rent, og kan derfor før få nytte av vårtørken.
Resume: Cellulosetømmer kan hugges i tiden 15. mai til 15. juli, eller fra 15. september til utgangen av mars.
Skurtømmer kan hugges fra nattefrosten begynner om høsten (fra 1. oktober) og til utgangen av mars.
Med uttrykket, at tømmeret skal være «hugget» innen utgangen av mars måned, menes, at tømmeret ikke alene skal være feldt, men også «opgjort»: kvistet, kappet og barket.
II. Virkets behandling.
a. Barkningen. Barkningen skal utføres umiddelbart efter feldningen og må gjøres godt, fordi gjensittende bark ikke alene hindrere tømmerets tørk, men også tømmerets vekt når det kommer i vannet, idet barken lett suger til sig vann. Med godt utført barkning forståes sådan barkning som fjerner all ytterbark, og hvor hver enkelt slinne går inn til bar ved.
b. Kjøringen må være avsluttet så tidlig, at tømmeret får god tid til å tørke. Senest fremkjørt f. eks. 10. april (eller lign., forskjellig efter beliggenheten).
c. Behandlingen av tømmeret fremme ved vassdraget. Man må skjelne mellem tømmer som ligger på is, og tømmer som må legges på land.
1. Tømmer på is. Adgangen til å legge på is er blitt mere og mere innskrenket, og må kun skje efter 1. februar og med tilladelse av respektive distriktschefer i Glommens Tømmermåling. Har man fått sådan tilladelse, må tømmeret ikke legges så nær land, at det kan komme i landråken om våren. Tømmeret legges enkelt på 1 eller 2 underlag. Er det sne på isen, må sneen godt trampes eller rulles førenn man legger tømmeret ut. Det må være avstand mellem flakene så tyngden ikke blir for stor på et enkelt sted, men blir mest mulig fordelt, dog må tømmeret legges slik, at det med rimelige omkostninger kan innbommes.
Tømmeret bør gjøres rent for sne og is om våren, således at vårtørken med engang tar direkte på virket.
2. Tømmer på land. Har man rummelige velteplasser er det best å legge tømmeret enkelt og på 2 underlag. Men på steder hvor dette ikke lar sig gjøre, må det rulles op (flores) med 2 gode mellemlag (strø) for hver flo. Kommer det mye sne mens man driver med floringen, bør man sope eller skuffe tømmeret. Det må sørges for tilstrekkelig mellemrum mellem floringene.
Også for tømmer på land gjelder det, at det må best mulig rengjøres til vårtørken begynner.
Har man anledning til å utstrekke utrullingen av sådanne velter under fløtningstiden til flere dage, er dette av vesentlig betydning. Man ruller ut noen lag, lar det ligge et par dage, ruller litt igjen o.s.v. Spesielt er det bra om det underste eller de par underste lag samt underlagene kan få litt ekstra tørk. Det kan bli nødvendig å la hele floringer eller de underste lag ligge over til efterfølgende år.
Veltene må ikke legges så lavt, at det ved stigende vannstrand kommer vann i tømmeret, før dette har fått god tørk.
De best mulige velteplasser må utsees om høsten før driften begynner. Myr må undgåes til velteplass – hvis dette ikke lar sig gjøre, må den avgrøftes.
Velteplassen må planeres, sten bortskytes, og i det hele litt arbeide legges på velteplasser, hvor det kommer tømmer år efter år. Dette betaler sig i form av billigere op- og utrullingsomkostninger.
Komiteen vil spesielt peke på den kjennsgjerning at tungt tømmer (dårlig tørket tømmer) i vesentlig grad vanskelggjør fløtningen og selvfølgelig fordyrer denne, også i tverrelvene.
Resume:
Barkningen må utføres godt.
Tømmer på is (hvor dette tillates) legges på godt underlag av sentvokset virke, tilstrekkelig langt fra land og ikke for tett mellem flakene.
Tømmer på land legges helst enkelt på underlag. Hvor plassen ikke tillater dette, må flores med gode strø mellem hvert lag. Hvor utrullingen kan foregå fordelt over flere dager, gjøres dette.
For tømmer på is og på land gjelder det, at det må rengjøres for sne og is om våren, så det får god tørk.
Komiteens innstilling nr. 5 og 6 blev fremlagt nu i februar. Den førstnevnte handler om oparbeidelse av velteplasser, og komiteen foreslår:
Glommen Tømmermåling og Christiania Tømmerdireksjon bevilger inntil videre et beløp av inntil kr. 500,00 pr. år fra hver forening til oparbeidelse av nye eller utvidelse og forbedringer av tidligere benyttede velteplasser eller som bidrag til sådant arbeide.
De administrerende direktører for Christiania Tømmerdireksjon og Glommens Tømmermåling bestemmer, hvorledes beløpene skal anvendes».
Innstilling nr. 6 omhandler: Anlegg av veier for tømmertransport.
1. Christiania Tømmerdirektions og Glommen Tømmermålings administrerende direktører utgjør med den første som formann veiutvalget.
2. Til veiutvalget kan en tverrelvforening eller andre, som har interesse av det, innsendes andragende om undersøkelser av spørsmålet om det er hensiktsmessig å erstatte og eller supplere eksisterende fløtningsvassdrag helt eller delvis med veier. Utvalgets medlemmer kan ved slike undersøkelser delegere sin myndighet efter nærværende regler til funksjonærer innen respektive Christiania Tømmerdireksjon og Glommens Tømmermåling, når disse antas å ha betingelser for å kunne utføre arbeidet. Ennvidere kan utvalget anta leiet hjelp til å utføre stiknings- og planlegningsarbeider hvor dette av utvalget ansees påkrevet. Godtgjørelse til sådan leiet hjelp dekkes som nedenfor i punkt VI bestemt.
3. Veiutvalgets innstilling skal sendes vedkommende som har forlangt undersøkelsen. Disse bestemmer så om innstillingen skal følges. De utgifter dette medfører blir å dekke av de intersserte. Innstillingen skal også inneholde forslag til hvorledes veien skal administreres og hvorledes vedlikeholdet skal dekkes. Det bør legges vekt på, at administrasjonen der hvor det er mulig overtas av fløtningsforeningen. Hvor det er ønskelig, at selve transporten på veien foregår for felles regning, bør veiutvalget komme med forslag herom og hvorledes utgiftene bør fordeles rodevis på det tømmer, som drives frem til veien.
4. Veiutvalget skal ved sine innstillinger vesentlig ta følgende hensyn:
a) En omlegning bør søke at overflødiggjøre tillegningssteder hvor tømmeret får dårlig tørk og der derfor blir meget søkketømmer.
b) En omlegning bør ha for øie å tilpasse de nye velteplasser og veier således, at man kan komme frem efter de bestemmelser, som er foreslått i Søkketømmerkomiteens innstilling nr. 3.
c) En omlegning bør søke å minske transportomkostningene for tømmeret, ikke bare for den strekning hvor fløtningen finnes å burde erstattes med kjøring, men også eksempelvis ved å muliggjøre tømmer fra de øverste distrikter kjørt lenger ut for at derved hele åen kan komme tidligere ivei.
5. Veiutvalget har mest mulig å søke å finne frem til løsninger som er praktiske for vedkommende lokale forhold. Utvalget kan avvise andragender, som det ikke finner grunn til å fremme.
6. Veiutvalgets medlemmer forutsettes ikke å ha godtgjørelse for sitt arbeide. Direkte reiseutgifter og utgifter til leiet hjelp refunderes dem. Til bestridelse herav utligner Glommens Tømmermåling, efter beskjed fra veiutvalget inntil 2/100 øre pr. stokk målt tømmer. Veiutvalget må ikke påta sig utredninger i større utstrekning enn at utgiftene kan bestrides på ovennevnte måte.
7. Veiutvalget utarbeider en årsberetning som hvert år tilstilles Christiania Tømmerdirektion og Glommens Tømmermåling.»

Collapse text