Søkketømmerkomiteen for Glommavassdraget på befaring vinteren 1926. Komiteen ble oppnevnt i 1925 og besto av disponent Albert Konrad Heidenreich, skogeier Anders P. Holth og direkt...
Den 14. juli 1925 publiserte Nasjonalbladet, som ble utgitt i Trondheim, denne artikkelen om tiltak for å redusere problemet med synke- eller søkketømmer i Glomma:
«Botemidler mot ...
Den 14. juli 1925 publiserte Nasjonalbladet, som ble utgitt i Trondheim, denne artikkelen om tiltak for å redusere problemet med synke- eller søkketømmer i Glomma:
«Botemidler mot synketømmerdannelse.
Av synketømmerkomiteens uttalelse.
Komiteen vil fremholde som sin mening at det bør fastslåes at tømmer av furutopp skal fremlegges på land og da alltid i enten enkel flake eller floret. Da nedfløtningen av tømmeret alltid påbegynnes tidlig om våren i alle tvervassdrag, bør alt topptømmer av furu her alltid kun tillegges i enkel flake for å få den tilstrekkelige vårtørk.
Rimeligvis burde distriktschefen kunne gi dispensasjon fra sistnevnte bestemmelse spesielt for størstedelen av det forholdsvis sentvoksende furutømmer i traktene nordenfor Renas utløp i Glomma.
Hvad for øvrig tillegning på land angår så vil det være klart at det også her er best at tømmeret kun tillegges i en høide, i hvilket tilfelle hver enkelt stokk får den beste sol. Følgen herav er at tilleggsplassene bør utnyttes best mulig hvad arealet angår og der må på de steder hvor dette er ønskelig, søkes tilveiebragt større velteplasser. Først når det er på det rene at velteplassens areal ikke er tilstrekkelig for de tømmerpartier som skal fremdrives til den bør det bli tale om å tillegge tømmeret i flere høider og i såfall bør tillegning kun skje i form av floring.
Ved floring må der først og fremst sørges for at det underste lag kommer høiest mulig op fra bakken, således at der under dette blir god luftcirkulasjon. Ved floringen må der for øvrig mellem lagene kun anvendes 2 mellemlagsstokker. Det bør således ikke tillates at tømmeret klodslegges i bunnflorene, og floringen bør i det hele tatt opbygges under hensyntagen til rikelig luftcirkulasjon, hvorfor det øverste lag alltid bør rengjøres for sne forinnen et nytt tømmerlag anbringes ovenpå.
Hvor det kan skje bør florettømmer helst sukcessivt slåes ut i vassdraget således at man venter en tid for hver gang et lag er slått ut i vannet. Derved vil hvert lag få en tid til å ligge fritt i sol og vind, men det er umulig for komiteen å foreslå nogen bestemt regel herom, både fordi det ikke på forhånd er mulig å si hvor lenge det er ønskelig under vekslende vær at hver enkelt flore henligger øverst før den utslåes og enn mere av den grunn at den tid som står til disposisjon er høist forskjellig i de forskjellige deler av vassdraget.
FORBEDRING AV VELTEPLASSENE.
Der forekommer også på land dårlige tillegningsplasser – steder hvor tømmeret på grunn av de lokale forhold ikke kan få den for tørring fornødne sol og luft. På sådanne steder bør selvfølgelig heller ikke tømmeret tillegges med mindre der foretas avgrøftning og (eller) andre for plassens benyttelse ønskelige foranstaltninger. Komiteen mener derfor at tømmermålingen bør kunne påby sådanne foranstaltninger utført som betingelse for mottagelse av tømmer tillagt på vedkommende velteplasser.
FORBUD MOT ANVENDELSE AV VELTEPLASSER.
Nu er det på det rene at tømmermålingens distriktschefer ifølge tømmerkontraktenes bestemmelser har den fornødne adgang til å gripe inn så vel med forbud mot tillegning av tømmer på bestemte steder som også med regler for hvordan det skal og bør tillegges. Komiteen mener derfor at Glommas tømmerfløting bør gripe inn med forbud mot tillegning så vel hvad tillegning på is som på land angår på alle de steder hvor erfaring viser at tillegning ikke kan finne sted uten at der på grunn av det lokalkjennskap de har erhvervet sig og på grunn av den erfaring for hvor søkketømmer danner sig, som de sitter inne med, må ha en begrunnet mening om hvor tømmertillegning bør forbys, vil komiteen henstille til de to institusjoners direksjoner å pålegge sine funksjonærer å tre i forbindelse med hinannen for å bli enige om hvor forbud mot tillegning bør etablere og å sette grenser som ikke ved tillegning må overskrides.
REGLER FOR TILLEGNING I SPESIELLE TILFELLER.
Om selve den måte på hvilken tømmeret i de enkelte tilfeller skal tillegges på is og land, med eller uten underlag, i lunner eller florer, vil tømmermålingens direksjon selv best kunne forme de regler som bør befølges.
GJENLEGNING AV TØMMER.
Komiteen er enstemmig av den opfatning at der må være adgang for dem som forestår måling og fløtning, til å gjenlegge tømmer når disse skjønner at tømmerets umiddelbare fremfløtning vil medføre dets synkning.
Hvad tømmermålingen angår mener komiteen, at sådan myndighet bør tillegges distriktschefene, men at disse dog ikke uten personlig å ha besiktiget angjeldende tømmerparti bør beordre det gjenlagt. I så fall må disse gi vedkommende fløtningsinspektør fornøden beskjed, så han kan la fornøden ordre utgå til dem som steller med fløtningen på angjeldende sted.
Hvad fløtningen angår mener komiteen at myndigheten bør tillegges vedkommende distriktsinspektør, men også han bør personlig ta tømmeret i øiesyn forinnen endelig ordre om dets gjenlegg utstedes av ham. Komiteen kan derimot ikke tilråde at vedkommende tverrelvs styre, fløterhusbond eller fløtningsentreprenør tillegges sådan myndighet. Komiteen vil derimot bemerke, at det vil være naturlig at målingens og fløtningens funksjonærer konfererer med hinannen om sådanne saker ikke minst av den grunn at komiteen tror at man vil opnå positivt bedre resultat når funksjonærene konfererer med hinannen om disse ting enn når den ene funksjonær står alene med det ansvar han påtar sig ved å utstede påbud om gjenlegning av et større eller mindre tømmerparti.
Komiteen er opmerksom på at tømmermålingen kan nekte å motta tømmer som befryktes å ville synke. Komiteen fremhever derfor uttrykkelig at det aldeles ikke er dens mening å eliminere denne regel ved å gi målingens funksjonærer adgang til å beordre et parti gjenlagt. Den mener derimot at begge regler kan stå ved siden av hinannen og det er ikke minst av denne grunn at den finner det nødvendig at også fløtningsinspektørene har samme myndighet idet disse behandler tømmeret på et senere tidspunkt enn målingens funksjonærer og på selve det tidspunkt da spørsmålet er så å si akutt.
Christiania Tømmerdirektions love indeholder intet om at denne institusjon i det hele tatt kan gjenlegge tømmer av hensyn til dets mindre flytbarhet. Først når tømmerets beskaffenhet medfører uforholdsmessig vanskelighet eller fare kan tømmerdireksjonen i medhold av vassdragslovens paragraf 28 utelukke dette fra fellesfløtning. Imidlertid kan det vel ansees som en uskreven regel at det påhviler direksjonen å vareta den enkelte tømmereiers interesse og komiteen mener derfor at det heller ikke da kan være noget å innvende mot at fløtningsfunksjonærene får bemyndigelse som ovenfor nevnt. Imidlertid skulde komiteen anta at det vil være fornuftig at tømmerdireksjonen gjennem en generalforsamlingsbeslutning fikk fastslått sin bemyndigelse til å gjenlegge tømmer.
OPTREKNING OG TØRK AV SØKKETØMMER.
Forøvrig kan selvfølgelig ikke fløtningen i og for sig hindre at der på grunn av tømmerets behandling før dette kommer i vannet danner sig søkketømmer, men nettopp fordi tømmerdireksjonen må ansees å skulle vareta den enkelte eiers interesse, påhviler det denne så vel å søke allerede dannet søkketømmer reddet som det også påhviler den gjennem sine disposisjoner ikke unødig å la tømmeret bli gjenstand for en sådan behandling at der på grunn av disse disposisjoner danner sig søkketømmer. Komiteen mener således at tømmerdireksjonen bør søke å dra omsorg for at der ikke unødig dannes søkketømmer ved at tømmer under haugdannelser i vassdraget eller på lenser blir trykket under vann og blir liggende for lenge på denne måte. Videre mener komiteen at tømmerdireksjonen bør sørge for hurtigst mulig å få optrukket søkketømmer såvel i tvervassdrag som i hovedvassdraget og det således at søkketømmeret ikke alene hurtigst optrekkes og legges til tørk eftersom fløtningen tilendebringes, men også i den utstrekning som er praktisk gjørlig, lar optrekning finne sted ennu mens fløtningen pågår. Med hensyn til søkketømmerets oplegning til tørk finner komiteen at de samme regler som ovenfor er anført for tilleggsplasser i videst mulig utstrekning bør komme til anvendelse. Forøvrig antar komiteen at tømmerdireksjonen, som har all befatning med søkketømmerets optrekning og tørring, bør forme regler for hvordan dette arbeide bør utføres og gi sine funksjonærer de derom fornødne instrukser.»
Den 14. februar 1933 publiserte avisa Østlendingen denne redegjørelsen for søkketømmerkomiteens arbeid:
«Motarbeidelse av søkketømmerdannelsen.
Søkketømmerkomiteens innstillinger.
Omfattende anvisninger om hugsttid, behandling av virket, bidrag til oparbeidelse av veier, forslag til lovendringer.
Et veiutvalg skal ta sig av spørsmålet om anlegg av veier for tømmertransport.
Som før meddelt har søkketømmerkomiteen av 1930 nu avsluttet sitt arbeide efter å ha avgitt innstilling i 6 avsnitt om forhold vedrørende motarbeidelsen av søkketømmerdannelsen. Komiteen hare bestått av skogeier Anders P. Holth, direktør Johs. Johannesen, disponent Alb. Heidenreich, direktør I. Hansen, skogeier T. Js. Bjøntegård og ingeniør Hans Th. Kiær. Komiteen opnevntes av Glommens Tømmermåling og Christiania Tømmerdirektion.
Komiteen har i en rekke møter behandlet de betydningsfulle spørsmål som knytter seg til søkketømmersaken. Det dreier sig om meget betydelige verdier som her går tilspilde, og forhåpentlig vil det utmerkede arbeide, som komiteen har nedlagt, sette spor efter sig.
Komiteens første indstilling kom allerede i 1931 og handlet om tømmerkontraktene. De i innstillingen foreslåtte forandringer i kontraktene blev allerede samme år innarbeidet i normalkontraktene. Forandringene i fristen for fremdriving av tømmeret til vassdragene og for fellesmåling og utislåing, bestemmelsene om tillegningen etc. og vil allerede være kjent av de interesserte.
Innstilling nr. 2. som likeledes kom høsten 1931, omhandler instruks for distriktschefene. Innstillingen innskjerper distriktschefene å føre tilsyn med at tillegningen skjer på en måte som mest mulig reduserer søkketømmerdannelsen og gir detaljerte instruksjoner herom. Også denne innstilling har vært praktisert de siste år, og vil således være kjent blandt interesserte skogeiere.
Komiteens næste indstilling, nr. 3, kom i februar 1932 og omhandler forslag til endringer i veiloven og vassdragsloven. Det pekes her på at mangelen på skikkede velteplasser gjør det vanskelig å overholde tømmerkontraktenes bestemmelser om, at «tømmeret skal lægges slik at det får best mulig tørk, fortrinsvis på land i enkel flake». Komiteen fremhever videre at man må gå ut fra, at det blir mere og mere almindelig å fremkjøre tømmer med bil eller traktor i fremtiden, slik at en rekke fløtningsvassdrag blir nedlagt. Dette vil ytterligere kreve plass for tillegning. Komiteen har under sine drøftelser funnet det nødvendig å søke gjennemført slike forandringer i veiloven og vassdragsloven, som åpner adgang til ekspropriasjon av de påkrevede tillegningsplasser, samt til anlegg av vei til tillegningsplassene.
Den av komiteen foreslåtte forandring i veiloven om adgang til å legge vei til tømmeroplagsplass er allerede behandlet av regjeringen, som har tatt komiteens forslag med i den proposisjon som i forrige uke blev fremsatt om forandringer av veiloven.
Med hensyn til retten til ekspropriasjon av tillegningsplasser, så må dette komme inn i vassdragsloven. Denne lov er som bekjent for tiden gjenstand for revisjon. Hovedstyret har i sitt lovforslag inntatt følgende bestemmelse under fløtningskapitlet:
«Kongen kan gi tillatelse til å kreve avståelse av grunn og rettigheter til erhvervelse av rett til velteplasser for trevirke og fornødne adkomstveier».
Søkketømmerkomiteen har ikke funnet dette forslag tilfredsstillende, og foreslår at paragrafen gis følgende ordlyd:
«Kongen kan gi tilladelse til å kreve avståelse av grunn og rettigheter til erhvervelse av rett til plass for henleggelse av trevirke (herunder søkketømmer) og fornødne veier».
Det næste og meget betydningsfulle avsnitt av komiteens arbeide gjelder hugsttiden og virkets behandling (indstilling nr. 4). Komiteen har her nyttiggjort sig de erfaringer som er høstet siden søkketømmerkomiteen av 1925 fremla sin innstilling, og har videre søkt bistand hos fagfolk i Norge og Sverige samt studert den litteratur som foreligger på området.
Da de spørsmål det gjelder har særlig interesse i dette distrikt, gjengir vi komiteens innstilling om dette punkt i sin helhet.
Bortsett fra tømmerets egen struktur (senvokset, frøvokset o.s.v.) er komiteen av den oppfatning, at de to avgjørende faktorer for tømmerets flyteevne er:
1. Hugsttiden,
2. Behandlingen fra huggeren begynner sitt arbeide og inntil tømmeret kommer i fløtningen.
Det gjelder å finne en hugsttid som når tømmeret ellers blir riktig behandlet, gir tømmeret best mulig anledning til å tørke, men som samtidig er en hugsttid, som forårsaker minst mulig skade på virket (sprekker, sopangrep o.l.)
Det må erindres at der blandt de faktorer, som bestemmer tømmerets tørk, og blandt de faktorer som kan forårsake skader på virket, finnes sådanne, som ikke alene varierer fra år til år, og fra sted til sted, men som man dessuten heller ikke kan bestemme på forhånd. Av denne grunn er det vanskelig å fastsette bestemte regler om skal gjelde for større områder og for et lengere tidsrum. Den erfaring man litt efter litt erhverver om disse spørsmål, og de krav industriens menn kan komme til å sette til virkets kvalitet, kan føre med sig, at de regler man mener er riktige idag, før eller senere må forandres i overensstemmelse med nye krav og vundne erfaringer.
I. Hugsttiden
Komiteen mener, at den fordelaktigste hugsttid fra så vel teknisk som biologisk synspunkt er høsten og vinteren utover, til og med utgangen av mars. Dette gjelder for all hogstmoden skog av vanlig kvalitet og under forutsetning av gode velteplasser ved elvene, hvor tømmeret kan oplegges luftig og godt, og hvor det dessuten får en god vårtørk, før fløtningen begynner.
Er ikke disse forutsetninger tilstede, og særlig hvor det gjelder skog som drives til tverrvassdrag, og hvor virket kommer i fløten straks efter isløsningen, og før det har fått tilstrekkelig vårtørk eller hvor det gjelder virke av særlig tung beskaffenhet av frovokset gran, og furu av yngre eller meget rasktvoksende bestand, vil komiteen enstemmig foreslå sommerhugst for cellulosetømmeret. Med sommerhugst mener komiteen da hugst fra 15. mai til 15. juli, og vil spesielt anbefale juni som beste måned.
Virke som hugges i denne tid, må barkes godt, og da såvel ytterbark som all innerbark lar sig fjerne uten vanskelighet, kan man få stokken helt fri for bark og bast. Når stokken er ferdig, må den løftes op med rotenden på sten, stubbe o.l. – således at mest mulig av stokken kommer op fra bakken – eller legges op i res. Aller best tørker det oplagt i triangler, men dette forutsetter tett hugst og passer best for jevne lengder (jernbanekubb).
Tømmer som hugges i denne tid får, hvis det blir ordentlig oplagt, god tørk, og så hurtig tørk, at risikoen for sopangrep blir liten.
Sommerhugget virke lunnes til vanlig tid, dog så tidlig, at man ikke får vanskeligheter med sneen.
Da tømmer hugget i denne tid lett sprekker, må skurtømmer ikke sommerhugges. Skurtømmer må høst- og vinterhugges, og den beste tid er fra det tidspunkt nattefrosten begynner og utover vinteren til utgangen av mars.
Komiteen vil også peke på, at tømmer hugget i mars har lettere for å få god tørk om våren, enn tømmer hugget f. eks. i november. Dette siste blir jo enten lunnet sammen eller kjørt ned med engang. I begge tilfelle blir det belagt med sne og is. Marshugget tømmer derimot vil under vanlige forhold være rent, og kan derfor før få nytte av vårtørken.
Resume: Cellulosetømmer kan hugges i tiden 15. mai til 15. juli, eller fra 15. september til utgangen av mars.
Skurtømmer kan hugges fra nattefrosten begynner om høsten (fra 1. oktober) og til utgangen av mars.
Med uttrykket, at tømmeret skal være «hugget» innen utgangen av mars måned, menes, at tømmeret ikke alene skal være feldt, men også «opgjort»: kvistet, kappet og barket.
II. Virkets behandling.
a. Barkningen. Barkningen skal utføres umiddelbart efter feldningen og må gjøres godt, fordi gjensittende bark ikke alene hindrere tømmerets tørk, men også tømmerets vekt når det kommer i vannet, idet barken lett suger til sig vann. Med godt utført barkning forståes sådan barkning som fjerner all ytterbark, og hvor hver enkelt slinne går inn til bar ved.
b. Kjøringen må være avsluttet så tidlig, at tømmeret får god tid til å tørke. Senest fremkjørt f. eks. 10. april (eller lign., forskjellig efter beliggenheten).
c. Behandlingen av tømmeret fremme ved vassdraget. Man må skjelne mellem tømmer som ligger på is, og tømmer som må legges på land.
1. Tømmer på is. Adgangen til å legge på is er blitt mere og mere innskrenket, og må kun skje efter 1. februar og med tilladelse av respektive distriktschefer i Glommens Tømmermåling. Har man fått sådan tilladelse, må tømmeret ikke legges så nær land, at det kan komme i landråken om våren. Tømmeret legges enkelt på 1 eller 2 underlag. Er det sne på isen, må sneen godt trampes eller rulles førenn man legger tømmeret ut. Det må være avstand mellem flakene så tyngden ikke blir for stor på et enkelt sted, men blir mest mulig fordelt, dog må tømmeret legges slik, at det med rimelige omkostninger kan innbommes.
Tømmeret bør gjøres rent for sne og is om våren, således at vårtørken med engang tar direkte på virket.
2. Tømmer på land. Har man rummelige velteplasser er det best å legge tømmeret enkelt og på 2 underlag. Men på steder hvor dette ikke lar sig gjøre, må det rulles op (flores) med 2 gode mellemlag (strø) for hver flo. Kommer det mye sne mens man driver med floringen, bør man sope eller skuffe tømmeret. Det må sørges for tilstrekkelig mellemrum mellem floringene.
Også for tømmer på land gjelder det, at det må best mulig rengjøres til vårtørken begynner.
Har man anledning til å utstrekke utrullingen av sådanne velter under fløtningstiden til flere dage, er dette av vesentlig betydning. Man ruller ut noen lag, lar det ligge et par dage, ruller litt igjen o.s.v. Spesielt er det bra om det underste eller de par underste lag samt underlagene kan få litt ekstra tørk. Det kan bli nødvendig å la hele floringer eller de underste lag ligge over til efterfølgende år.
Veltene må ikke legges så lavt, at det ved stigende vannstrand kommer vann i tømmeret, før dette har fått god tørk.
De best mulige velteplasser må utsees om høsten før driften begynner. Myr må undgåes til velteplass – hvis dette ikke lar sig gjøre, må den avgrøftes.
Velteplassen må planeres, sten bortskytes, og i det hele litt arbeide legges på velteplasser, hvor det kommer tømmer år efter år. Dette betaler sig i form av billigere op- og utrullingsomkostninger.
Komiteen vil spesielt peke på den kjennsgjerning at tungt tømmer (dårlig tørket tømmer) i vesentlig grad vanskelggjør fløtningen og selvfølgelig fordyrer denne, også i tverrelvene.
Resume:
Barkningen må utføres godt.
Tømmer på is (hvor dette tillates) legges på godt underlag av sentvokset virke, tilstrekkelig langt fra land og ikke for tett mellem flakene.
Tømmer på land legges helst enkelt på underlag. Hvor plassen ikke tillater dette, må flores med gode strø mellem hvert lag. Hvor utrullingen kan foregå fordelt over flere dager, gjøres dette.
For tømmer på is og på land gjelder det, at det må rengjøres for sne og is om våren, så det får god tørk.
Komiteens innstilling nr. 5 og 6 blev fremlagt nu i februar. Den førstnevnte handler om oparbeidelse av velteplasser, og komiteen foreslår:
Glommen Tømmermåling og Christiania Tømmerdireksjon bevilger inntil videre et beløp av inntil kr. 500,00 pr. år fra hver forening til oparbeidelse av nye eller utvidelse og forbedringer av tidligere benyttede velteplasser eller som bidrag til sådant arbeide.
De administrerende direktører for Christiania Tømmerdireksjon og Glommens Tømmermåling bestemmer, hvorledes beløpene skal anvendes».
Innstilling nr. 6 omhandler: Anlegg av veier for tømmertransport.
1. Christiania Tømmerdirektions og Glommen Tømmermålings administrerende direktører utgjør med den første som formann veiutvalget.
2. Til veiutvalget kan en tverrelvforening eller andre, som har interesse av det, innsendes andragende om undersøkelser av spørsmålet om det er hensiktsmessig å erstatte og eller supplere eksisterende fløtningsvassdrag helt eller delvis med veier. Utvalgets medlemmer kan ved slike undersøkelser delegere sin myndighet efter nærværende regler til funksjonærer innen respektive Christiania Tømmerdireksjon og Glommens Tømmermåling, når disse antas å ha betingelser for å kunne utføre arbeidet. Ennvidere kan utvalget anta leiet hjelp til å utføre stiknings- og planlegningsarbeider hvor dette av utvalget ansees påkrevet. Godtgjørelse til sådan leiet hjelp dekkes som nedenfor i punkt VI bestemt.
3. Veiutvalgets innstilling skal sendes vedkommende som har forlangt undersøkelsen. Disse bestemmer så om innstillingen skal følges. De utgifter dette medfører blir å dekke av de intersserte. Innstillingen skal også inneholde forslag til hvorledes veien skal administreres og hvorledes vedlikeholdet skal dekkes. Det bør legges vekt på, at administrasjonen der hvor det er mulig overtas av fløtningsforeningen. Hvor det er ønskelig, at selve transporten på veien foregår for felles regning, bør veiutvalget komme med forslag herom og hvorledes utgiftene bør fordeles rodevis på det tømmer, som drives frem til veien.
4. Veiutvalget skal ved sine innstillinger vesentlig ta følgende hensyn:
a) En omlegning bør søke at overflødiggjøre tillegningssteder hvor tømmeret får dårlig tørk og der derfor blir meget søkketømmer.
b) En omlegning bør ha for øie å tilpasse de nye velteplasser og veier således, at man kan komme frem efter de bestemmelser, som er foreslått i Søkketømmerkomiteens innstilling nr. 3.
c) En omlegning bør søke å minske transportomkostningene for tømmeret, ikke bare for den strekning hvor fløtningen finnes å burde erstattes med kjøring, men også eksempelvis ved å muliggjøre tømmer fra de øverste distrikter kjørt lenger ut for at derved hele åen kan komme tidligere ivei.
5. Veiutvalget har mest mulig å søke å finne frem til løsninger som er praktiske for vedkommende lokale forhold. Utvalget kan avvise andragender, som det ikke finner grunn til å fremme.
6. Veiutvalgets medlemmer forutsettes ikke å ha godtgjørelse for sitt arbeide. Direkte reiseutgifter og utgifter til leiet hjelp refunderes dem. Til bestridelse herav utligner Glommens Tømmermåling, efter beskjed fra veiutvalget inntil 2/100 øre pr. stokk målt tømmer. Veiutvalget må ikke påta sig utredninger i større utstrekning enn at utgiftene kan bestrides på ovennevnte måte.
7. Veiutvalget utarbeider en årsberetning som hvert år tilstilles Christiania Tømmerdirektion og Glommens Tømmermåling.»
Søkketømmerkomiteen for Glommavassdraget på befaring vinteren 1926. Komiteen ble oppnevnt i 1925 og besto av disponent Albert Konrad Heidenreich, skogeier Anders P. Holth og direktør Ingmar Hansen – alle oppnevnt av styret i Glommens Tømmermåling – og godseier Westye Parr Egeberg, sagbruksbestyrer Peder A. Grindalen og direktør Johs. Johannesen – alle oppnevnt av Christiania Tømmerdirektion. Mannen som poserte på den snødekte isen framfor strøveltene på elvebrinken var A. K. Heidenreich. Vi har dessverre ingen oppløysninger om hvor bildet er tatt.
I 1930 ble det oppnevnt en ny komité til å videreføre arbeidet. Her var Heidenreich, Holth, Hansen og Johannesen fortsatt med, men Egeberg og Grindalen var erstattet av ingeniør Hans Th. Kiær og skogeier Torleif Jensen Bjøntegård.
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. I forbindelse med avviklinga av Glomma fellesfløtingsforening ble den fotografiske samlinga organisasjonen hadde bygd opp overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Motivene er fra hele Glommavassdraget, samt fra ymse ekskursjonsreiser fløtingsfunksjonærene deltok i langs andre vassdrag. Det finnes originalnegativer til de fleste motivene.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».