Grei Kafé er en virkelig klassiker.

Sjøfolkenes enkle bolighus og havnekneiper er stort sett forsvunnet fra Kvadraturen. Kafe Grei er et hederlig unntak. Kafeer dukket ikke opp i Christiania i særlig grad før på 1800-tallet. Etter som byen hadde vokst mot slutten av 1700-tallet økte behovet for serveringssteder. De fleste av dem lå i område Stortorvet og Rådhusgaten, rundt havna og ved Jernbanetorvet.

Også et annet forhold enn befolkningsveksten spilte inn i forhold til økningen i antall skjenkesteder i Kristiania på 1800-tallet, nemlig liberalisering av alkohollovgivingen.

Gjennom 1600- og 1700- tallet var det restriksjoner på hvem som fikk brenne, og hvor og når brennevin kunne serveres. Dette var først og fremst begrunnet ut fra «ernæringssituasjonen» i landet: man måtte ikke sløse bort såkornet på fremstilling av brennevin. I tillegg skulle man i henhold til datidens proteksjonistiske politikk konsumere minst mulig importvarer, også kjent som «luksuslovgivningen».

Den økonomiske liberalismen avløste merkantilismen, og liberalistiske synspunkter sto sentralt hos Eidsvollsmennene. Norske bønder fikk tilbake sin rett til å brenne brennevin 1. juli 1816, og destillering ble en viktig industri i Norge de første årene etter 1814. Dette skyltes ikke minst at poteten var blitt vanlig å dyrke i Norge, og hadde blitt introdusert som råvare i brennevinsproduksjonen.

Liberaliseringen av alkoholpolitikken førte til en eksplosjon i antall skjenkesteder i Kristiania, og forbruket av brennevin er beregnet til å være ca sju liter pr innbygger i 1833. Alkoholkonsumet ble rask et gedigent samfunnsproblem, og noen flere restriksjoner i form av avgifter og lovverk kom utover på 1800-tallet, det samme gjorde måteholds- og avholdsforeninger.. Men Grei overlevde.