• (Copyright)
  • (Copyright)
  • (Copyright)

Sjønstå Gård

Den Gamle Malmveien

I skattemanntallet for 1665 nevnes Sjønstå gård for første gang. Året etter ble det oppført to oppsittere på Sjønstå, nemlig Bård og Guttorm Pedersøn. Hundre år etter – i 1776 – ble gården delt i to like store deler. Bruk nr 1 Nergården og bruk nr 2 Øvergården. Nergården var i drift fram til 1959, da gårdsdriften tok slutt. Den er i dag i privat eie. Øvergården ble drifta fram til 1973 ved siste driver Andor Hansen. Øvergården er i dag eid av Stiftelsen Stjønstå gård.

Øvergården og Nergården ble i 1891 solgt til Sulitjelma Aktiebolags gruber, men gårdene ble drevet videre på festekontrakt av de opprinnelige eierne. Bakgrunnen for oppkjøpet var at gruveselskapet fritt kunne frakte malmen fra stasjonsstedet Sjønstå, som ble bygd opp på andre siden av Langvasselva, og som var gården Sjønstå sin nærmeste nabo.

Det er totalt 22 bygninger på Sjønstå gård, som omfattes av Øver- og Nergården. Bygningene står i en tunform som var typisk for Nordland før 1900-tallet, men som i dag er lite bevart. Riksantikvaren fredet gården etter kulturminneloven i 2006, som et kulturminne det er av nasjonale interesse å ta vare på. Gården er under restaurering, og stiftelsen arbeider for å presentere gården for publikum ved omvisning om sommeren, og en årlig Sjønstå gård-dag, den første arrangert i 2009.

Innmarka som tilhører gården ble anlagt i terrasser ovenfor tunet. Mye er igjengrodd i dag, men stiftelsen har fått utarbeidet en skjøtselsplan, som gjennom prioriterte tiltak skal sørge for at området etterhvert fremstår som en gård med innmark i aktiv bruk. Innmarka er også fredet.

Sjønstå gård ligger like Øvrevann, og vannveien var en naturlig ferdselsåre for menneskene på gården. I tidligere tider livnærte de seg med jordbruk og fiske, slik det var vanlig for folk langs Skjerstadfjorden. Gården hadde sjøbruk med fiskeutstyr og båter både på Sjønstå og på Finneid, og halvparten av en rorbu i Skrova (Lofoten).

På grunn av vannveien over Øvre- og Nedrevann til Finneid og deltakelse i blant annet Lofotfisket, hadde folket på gården forbindelse med ”den store verden”. Dette omfatter også Bergen, hovedmottaker av fiske-eksporten (jektefarten) nordfra, hvor handelen var dominert av tyske kjøpmenn i flere hundre år. Et par av oppsitterne på Sjønstå er oppført med gjeld til bergenskjøpmenn på først på 18-hundretallet. Sjønstå var således ingen bortgjemt fjellgård, men tok del i det øvrige samfunnslivet på den tiden.

 

Share to