16) Mot jul - Sild til jul

Dette var et gammelt munnhell da jeg var barn. Jeg oppfattet det svært bokstavelig den gangen, og tenkte at der røk min sjanse til å bli snill, for sild, det var en ufyselig fisk som bestod av uendelig mange flere bein i skjellettet enn andre fisker. Og var det noe jeg ikke likte, så var det å finne fiskebein i maten min.

Nei, sild var saktens ikke noe for meg! Foreldrene mine gledet seg til storsilda seig mot landet på etterhøsten. Da stod det mange ulike retter på menyen.  

Det er mye som forandrer seg når man blir voksen. En av de forandringene er at smaksløkene mine har lært seg å sette pris på silden. Sunn er den visst også, full av flerumettet fiskefett som den er!

Nå er jeg blitt av dem som har sild på frokostbordet i jula. Sursild, kryddersild, rømmesild, sennepssild, sildesalat og du kan bare nevne i fleng. Munnen vassflyter bare ved tanken på hvor godt det smaker.

Broren min, Olav er god på sursild, og Eva kan flere andre silderetter. Dermed er det duket for å få både smaksprøver naturell og en ladning med seg heim til nytelse seinere.
Ikke vet jeg hvilket forhold du som hører på har til sild, men jeg er helt sikker på at du har noen opplevelser med sild opp gjennom livet. De kan være enten gode eller dårlige. Hovedsaken må være at vi møter nye tilbud om å smake på noe uvant med et åpent sinn. Det kan faktisk hende at du liker det du trodde du ikke kunne fordra. Vi har alltid muligheten i oss til å utvide reportoaret av mat, om vi er villig til å gi det nye en sjanse, ikke sant?

Mot jul - adventfortellinger av Beate Heide