Litt om tigging på 1700-tallet

Tiggingen foregikk både ute på gata og ved at tiggerne gikk fra dør til dør. Problemet med tigging var merkbart og myndighetene måtte ta et krafttak for ”at blive i stand til at afskaffe Betleriet”. Løsningen ble å innføre kollektbøker der innbyggerne i byen kunne støtte fattigstellet med penger og gaver. Forsorg for de fattige ble på 1700-tallet sett på som en plikt for de mer velstående, og byens myndigheter så det som viktig ”aa komme de fattige i hu.” Ved hjelp av noe som ble kalt kollektbøker skulle man skaffe nok midler til ”at underholde Byens fattige”.

En av de eldste protokollene fra Kristiansand fattigvesens arkiv er nettopp en slik liten skinninnbundet kollektbok. Den er fra 1872 og ble brukt til å registrere gaver til byens fattige gitt fra de ”respective og ærede Indvaanere i Christianssands Byes Østre Qvarter”.

Kollektboka ble autorisert av både stiftamtmann og biskop. Fire av byens kjøpmenn gikk selv rundt med boka og ba om pengegaver til de fattige. Alle givere ble registrert i boka og det ble notert hvordan gavene skulle innbetales, som oftest over flere terminer. Flere hundre personer tegnet seg som givere og pengene som kom inn ble gitt til Kristiansands fattigvesen. Formålet med kollektboka og støtten til de fattige hadde også en moralsk karakter. Ved å forby tiggingen og hjelpe de trengende var det håp om at den ”forladte og vankundige Ungdom opplæres til at kiende Gud og blive Staten nyttig”.

To år senere, i 1784, ser det ut som arbeidet hadde båret frukter. Mange av de fattige ble med midler fra kollektboka innlosjert på byens hospital og problemet med tigging var blitt mindre. Stiftamtmannen og biskopen har notert bakerst i kollektboka at innbyggernes gaver hadde ”havt den ønskeligste Virkning, saa at vore Huuse og Gader ere blivne friede og rensede fra omløbende Betlerie”. Men til tross for færre tiggere ønsket Stiftamtmann og biskop at ordningen med kollektbøkene skulle fortsette slik at enhver innbygger fortsatt kunne yte ”Bistand til dette saa nyttige og ærefulde Værks fremme”.

Kollektbøkene var i bruk enda noen år men ble med tiden mindre viktige for fattigstellets økonomi. I 1786 kom et kongebrev med regler for organiseringen av fattigstellet i hele Kristiansand stift. Der ble det bestemt at det skulle opprettets egne fattigkommisjoner i stiftet og at de fattige skulle registreres i egne manntall. Inntektene til fattigvesenet skulle heretter primært komme fra frivillige bidrag og mindre skatter utlignet for hver enkelt innbygger.