Allerede mens de danske stattholderne holdt til på Ladegaardsøens Hovedgaard ble spaserstier anlagt i området. Siden 1600-tallet har det vært omfattende arbeider med å anlegge forskjellige landskapsparker på Bygdøy i tråd med tidenes vekslende smak.
Stortinget vedtok i 1836 å selge Ladegaardsøens Hovedgaard på offentlig auksjon og det var kong Carl Johan som kjøpte stedet. Kongens mål var å skaffe byens innbyggere en offentlig "spasergang". Carl Johan brakte med seg kontinentale storbyerfaringer med folkeparker til Norden. Han ønsket å anlegge en folkepark for innbyggerne i Christiania, slik Stockholmerne hadde på Djurgården.
Ideen med folkeparker var å skaffe bybefolkningen muligheten for frisk luft og vakre omgivelser, i en tid med økende problemer knyttet til urbanisering, industrialisering og forurensing. Folkeparkene skulle også bidra til de besøkendes dannelse.
En omfattende plan for utvikling og opparbeiding av folkeparken på Bygdøy ble satt i gang. Siden har området vært parkmessig skjøttet med vekslende intensitet. Dronningberget har vært et populært utfartssted på Bygdøy, da det var flere enn dronning Desirée som satte pris på utsikten og det vakre landskapet.
Naturen på Dronningberget er unik og inneholder en rekke sjeldne arter, hvor flere er rødliste-arter. På midten av 1800-tallet fikk Dronningberget flere severdigheter, som Wedelmonumentet og Sæterhytten.
I 2007 ble området oppgradert av Statsbygg og Norsk Folkemuseum i samarbeid med Riksantikvaren, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Institutt for landskapsplanlegging ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Restaureringen var regjeringens gave til kongeparets 70-årsdager i 2007. Parken er gjenskapt ved blant annet oppgradering av stiene på Dronningberget. Deler av terrenget er tynnet for vegetasjon og det er laget utsiktsplasser med benker på utvalgte steder.