Damesadelen på Søndre Holt

Anette Holt Carlsen stryker varlig hånden over den gamle sadelen. Tidligere lå den på loftet i våningshuset, men idag har den fått en hedersplass i det vesle gårdsmuseet i stabburet. Anette har dype røtter i dette landskapet, og det inngir en helt spesiell følelse av tilhørighet å vite at mang en formor har brukt nettopp denne sadelen når de skulle ned til bygda.

I løpet av 2009 overtar Anette og ektemannen Kennet Carlsen Søndre Holt etter hennes foreldre Gerd og Hans Olav Holt. De føyer dermed et nytt ledd til den lange slektskjeden på gården. Ifølge Hans Olav Holt har familien hatt tilhold her i minst 200 år, med tipp-tipp oldefaren Arne Christoffersen som den første man med sikkerhet kan knytte til gården. Denne forfaren fikk forøvrig et tragisk endelikt da han omkom ved en ulykke på oppgangssaga ved det nærliggende Holtetjønn i 1821, bare 36 år gammel. Enken satt igjen med en liten datter, og var gravid med sønnen Arne Arnesen, som ble den som førte slekten videre på gården. Arne Arnesen ble etter hvert en både holden og kjent mann, og overtok Haugen Sag og Mølle ved Haugselva i Hvarnes etter en konkurs.

I de tider var det ansett som upassende for kvinner å sitte skrevs over en hesterygg, derfor damesadel. I denne satt man på tvers av hesteryggen med bena pent samlet. Da Hans Olavs oldemor Maren Gjone fra gården med samme navn ved Kvelde nede på flatlandet i Lågendalen kom som nygift til Holt i siste halvdel av 1860-årene, fikk hun sadelen med seg. Foreldrene mente nok at hun burde ri til kirke på standsmessig vis!

Gården ligger øverst i de bratte Holtekleivene like ved Riksvei 306. Dette er en eldgammel ferdselsåre som slynger seg gjennom terrenget mellom Lågendalen og Andebu. Her er bratte bakker og krappe svinger, og i tidligere tider var det uråd å kjøre hest og vogn til Holtebygda. Istedet gikk transporten med kløvhest.

Damesadelen på Søndre Holt er i usedvanlig god stand, med både tekstiler og lær i godt hold. Årstallet 1798 er risset inn, sammen med initialene HCD, mens lærarbeidet er vakkert gravert med border og blomster.