Lokalavisen er den oppdaterte fortelleren som deler folks sannheter.
Jeg har kost meg med å lese. Det er ikke alltid jeg får tid til å finlese avisene, det må innrømmes.Da sparer jeg dem gjerne i dunger, som jeg håper å få tid til å lese en vakker dag.
Men etter tre dager hjemme med vårforkjølelse og feber har jeg fått bladd meg gjennom mange aviser.
Og i Sortlandavisa som jeg startet denne dagen med å lese, synes jeg det sto mye bra. Litt hurra og mye som gjør glad!
Jeg likte å ta del i erfaringene til tøffe Randi Bolstad etter 20 år i fiskerbransjen i inn- og utland. Fiskeri er et spennende felt. Som fiskerdatter har jeg interessen i genene.
Og historien om Louise, 104-åringen fra Sortland som er Vesterålens eldste, beveger hjerter.
Hvordan ville det sett ut hvis jeg skulle twitre innholdet?
Boligbonaza og skyhøye byggeplaner, dyrt våreventyr, modig mamma, privat hjemmehjelp, Quiz-VM, korpsglede og.... jeg ville ikke fått plass til å skrive om nytt innen rør.
Hyggelig MMS-intervju med min niese, oppmuntrende folkehelseråd og arsenikkteater.Sverres (rampe-) streker og ka skjer.
Jeg er igrunnen glad at ikke alt skal sies med få ord. Vi trenger aviser. Vi trenger ord og bilder.
For meg er papiraviser en følelse. Det å bla seg gjennom noe, fysisk. Papir stammer fra trær.
Trær er gode å holde rundt og artige å klatre i. De er fine fotomotiver også.
De store trærne har vært her en stund, og brukes også til å lage millioner av fyrstikker.
Og fyrstikker, dere kommer godt med når vi krøller sammen gamle aviser, for å fyre i ovnen.
Hørte jeg et sirkelen er sluttet ?
Min lille oppsummering: PAPIRAVISER ER HEIL VED !