Historikk
På Sumatra bestod bevæpningen av tidvis vekslende fire til seks tunge luftvernkanoner i kaliber 8, 8 cm og tre lette luftvernkanoner i kaliber 2 cm. Utbyggingen av kanonstillinger og om lag 20 brakker begynte allerede sommeren 1940. Det fant sted stadige omrokkeringer på batteriet i løpet av krigen og avdelinger kom og gikk. Mot slutten av 1941 ble mannskaper og kanoner overflyttet til Galgebergtangen, og i årsskiftet 1943-1944 ankom en ny luftvernavdeling fra østfronten. I de periodene batteriet stod tomt var det satt opp trekanoner i stillingene for å villede fienden. I krigens siste år overtok den tyske marinen de fleste tunge luftvernbatteriene rundt Kristiansand, fra luftvåpenet. Sumatra utgjorde da 3. batteri i Marine-Flak Abteilung 714. Det ble støpt nye stillinger og batteriet ble utvidet fra fire til seks tunge luftvernkanoner.
Luftvernbatteriet i dag
En finner i dag seks stillinger for 8,8 cm kanoner på Sumatra. Fire av disse er av standardisert tidligkrigs type i betong, der kanonene kan kjøres opp i stillingene og plasseres i dem på krysslavett. De to siste stammer trolig fra 1944-1945. Mens den ene er provisorisk murt opp av bruddstein og betong, er den andre støpt som en frittstående åttekantet sokkel i betong for montering av skytset på sokkellavett. Lengst øst på øya finnes to stillinger for lette luftvernkanoner bygget av bruddstein og betong. Det har siden 1945 ikke vært foretatt tyngre tekniske inngrep på øya, og de flerartede luftvernstillingene med tilhørende brakkeruiner og feltmessig bygde bunkere er relativt godt bevart. Ved siden av Møvikknatten dreier det seg her om Kristiansands best bevarte luftvernbatteri fra den andre verdenskrig.