Fra vaskebrett til helautomatisk vaskemaskin

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Nå i dag henger vaskebrettet på stas på veggene, eller er pynt i restauranter. Alle de kvinner som har årsverk i arbeid krokbøyd bak ett vaskebrett vil nok ikke se brettet, verken på veggen eller til pynt. For dem er det en påminnelse om en umåtelig strevsom tid. Den er passé nå.

Vaskebrett fungerer som musikkinstrument i bluegrass-musikken, ellers er det ikke noen som har kommet på fornuftig bruk av vaskeredskapet. En balje og en klump med hard såpe, gjerne hjemkokt hørte med til vaskebrettet. Det var harde tider. Ikke var det mye klær til hvert av familiemedlemmene heller, så det var ikke bare å gå og finne nytt skifte om klærne var sølt ut. Det måtte planlegges når det skulle vaskes tøy, spesielt vinterstid.

Uten vrimaskin var tøyet dessuten veldig vått når det ble hengt på klesnorene. Det fordret varmt vær, og gjerne vind for å få tøyet raskt tørt igjen. Uten mykningsmiddel ble spesielt håndklær og sengetøy glattet over med strykjernet for at det skulle bli litt mykere. Jeg kan huske vintrer da tøyet fraus på snora. Da mamma bar det inn, og hang det opp til tining, før det kunne tørke. Hun hadde både vaskekjellet med murgulv og frittstående sentrifuge som hoppet og spratt om hun hadde lagt tøyet skeivt i maskinen. Det var hun glad for. Moren hennes, min mor, hadde en halvautomatisk maskin som måtte fylles med vann før hun kunne vaske. Der var det så menn ingen skylling eller sentrifugering. Kar, håndmakt og vriding for hånd var arbeidsmåten hennes. Likevel var det lettere enn det mor hadde fra gammelt av, nemlig kun ett vaskebrett.

Og jeg som tilhører dessertgenerasjonen, jeg har helautomatisk vaskemaskin. Jeg putter klærne inn, velger program og forlater den. Som om det er trylling finner jeg tøyet renvasket og sentrifugert når jeg åpner døra. Lettvint er ordet som betegner vask av klær i dag.

Om jeg ønsker, kan jeg anskaffe en tørketrommel som får tøyet helt tørt. Så langt har jeg ikke gått enda. Mitt tøy tørker på et tørkestativ, og ja; Jeg har strykejern. Det er en egen ro i å pusle med renvaskede klær. Folde dem sammen og legge dem på plass til hvert enkelt familiemedlem. Og hva lukter bedre enn et nyvasket og nystrøket plagg?

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

5 comments

  • Ja jeg husker de stivfrosne klærne som måtte inn til tining. Og lukten. Det luktet rent og friskt.
  • En gang i framtiden vil vi le litt av at vi trodde en helautomatisk vaskemaskin var den ultimate motsatte enden av et vaskebrett. Vi har ikke forestillingsevne til å tenke oss hva det kommer til å bli. Kanskje et vaskende skap som renser mens klærne henger der? Uansett håper jeg at den helautomatiske vaskemaskinen ikke er det endelige "til".
  • Du e steike go å fortælle, Beate! :)
  • Du har en fortellerevne som er fabellaktig, Beate. Fryd...:)
  • Mi mor voks opp i ei tid da di måtte til elva og skylle tøyet.....ho har fått med seg utviklinga fra vaskebrett og til nesten der vi er idag...ho vil nemlig ikkje ha heilautomatisk maskin....nei ho tviholder på den gamle ELTO maskinen...ho meine det e mykkje god meditasjon å holde på med klesvasken i kjellaren.........Et slit ,tenker vi som er av "lettvintgenerasjon" vi kunne ikkje tenke oss det livet.Men reinare klea enn det ho mamma hadde har æ aldri opplevd....og lukta av snorhengt tøy finnes ikkje i di beste parfymer.Takk for ei fin fortelling Beate...du får alltid fram minner i mitt hode. :-)

Share to