Påbygg på verneverdig bebyggelse

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits
Rådhusgata 23b var opprinnelig en 5 etasjes flott gård tegnet av arkitekt Henrik Bull. Fasaden i hvit størengranitt domineres av halvsøyler og pilastre i hele tre etasjer, og de gir gården en oppadstrebende karakter som har en imponerende og verdig effekt. På begge sider av denne bygningen ble det, i tråd med seinere regulering, bygget høyere bygninger. Først i 1924 Redernes hus (nr 25) , og så i 1955 Murmesternes hus (Nedre Vollgate 1) . I mange år sto nr 23b med avslutning et par etasjer lavere enn naboene.

Påbygget som fyller ut «tomrommet» er utformet som en kneisende gavl. Det tar til dels opp i seg den gamle bygningens formspill, men dette løses opp i en mer luftig og leken arkitektur i postmodernistisk stil. Påbygget ble ikke utformet som en kopi av fasaden under, snarere tvert i mot framstår det klart som produkt av sin tid, men likevel i en form for harmoni med fasaden under.

Platou arkitekter ved Digerud, Finckenhagen og Pande-Rolfsen fikk Sundt-prisen for dette tilbygget. Denne prisen regnes som den mest ettertraktede arkitekturprisen i Norge. I juryens begrunnelse framheves det hvordan påbygget tar opp i seg Bulls arkitektoniske formspill, men «lar vår tids kontrollerte lek, dualisme og ironi erstatte klassisistiske grunnprinsipper av mer statisk og symbolsk karakter».

Mange steder i Oslo kan vi «lese» historien ved at tillatte byggehøyder og reguleringslinjer er blitt endret gjennom tidene. Vanligvis vil kulturminneforvaltningen motsette seg påbygg som vil viske ut historiske spor i byen og dessuten radikalt endre enkeltbygg med arkitekturhistorisk verdi. Påbyggingen i 1986 gikk da heller ikke uten diskusjon, men Riksantikvaren aksepterte tiltaket. Det at påbygget hadde en eksepsjonelt god arkitektonisk utforming og like høy material- og håndverkskvalitet som i den gamle bygningen, hadde stor betydning. Det hadde også det faktum at påbygget ble utført i harmoni med den opprinnelige bygningen, men at det samtidig var klart lesbart som en seinere tilføyelse. Man vil aldri oppleve tilbygget som opprinnelig. 

«Skogbranngården», Rådhusgaten 23, er oppført 1917 for skipsreder Christoffer Hannevig etter tegninger av arkitekt Henrik Bull. Fasaden er forblendet med finhugget, nesten hvit Størengranitt, i en fri anvendelse av gresk jonisk stil. Særlig slående er den opprinnelige overetasjen, utformet som en jonisk søylegang. Bygningen fikk en prisbelønnet postmodernistisk påbygning 1983-86 etter tegninger av Platou Arkitekter ved Jan Digerud og Jon Lundberg. Takket være høy egenkvalitet, harmonisk tilpasning i størrelse og materialbruk, og tilstrekkelig grad av alvor, er de fleste enige om at prosjektet ble vellykket.

Norges Rederiforbund, Rådhusgaten 25, er oppført 1932-34 etter tegninger av arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen. Typisk for funksjonalismens arkitektur er:
hjørnetårnet på 10 etasjer ut mot Vika, klart adskilt fra resten av volumet, og allikevel mildnet av hjørnevinduer
representasjonsetasjen på toppen av fasaden mot Rådhusgaten, med tilbaketrukket vegg med store vinduer, under baldakin båret av fremskytende veggskiver
anvendelse av eksklusive materialer på en representativ byggeoppgave: veggene er forblendet med slepne plater av gabbro, og inngangspartiet har bronsedører og relieffer.

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Share to