Påbygg på verneverdig bebyggelse

Rådhusgata 23b var opprinnelig en 5 etasjes flott gård tegnet av arkitekt Henrik Bull. Fasaden i hvit størengranitt domineres av halvsøyler og pilastre i hele tre etasjer, og de gir gården en oppadstrebende karakter som har en imponerende og verdig effekt. På begge sider av denne bygningen ble det, i tråd med seinere regulering, bygget høyere bygninger. Først i 1924 Redernes hus (nr 25) , og så i 1955 Murmesternes hus (Nedre Vollgate 1) . I mange år sto nr 23b med avslutning et par etasjer lavere enn naboene.

Påbygget som fyller ut «tomrommet» er utformet som en kneisende gavl. Det tar til dels opp i seg den gamle bygningens formspill, men dette løses opp i en mer luftig og leken arkitektur i postmodernistisk stil. Påbygget ble ikke utformet som en kopi av fasaden under, snarere tvert i mot framstår det klart som produkt av sin tid, men likevel i en form for harmoni med fasaden under.

Platou arkitekter ved Digerud, Finckenhagen og Pande-Rolfsen fikk Sundt-prisen for dette tilbygget. Denne prisen regnes som den mest ettertraktede arkitekturprisen i Norge. I juryens begrunnelse framheves det hvordan påbygget tar opp i seg Bulls arkitektoniske formspill, men «lar vår tids kontrollerte lek, dualisme og ironi erstatte klassisistiske grunnprinsipper av mer statisk og symbolsk karakter».

Mange steder i Oslo kan vi «lese» historien ved at tillatte byggehøyder og reguleringslinjer er blitt endret gjennom tidene. Vanligvis vil kulturminneforvaltningen motsette seg påbygg som vil viske ut historiske spor i byen og dessuten radikalt endre enkeltbygg med arkitekturhistorisk verdi. Påbyggingen i 1986 gikk da heller ikke uten diskusjon, men Riksantikvaren aksepterte tiltaket. Det at påbygget hadde en eksepsjonelt god arkitektonisk utforming og like høy material- og håndverkskvalitet som i den gamle bygningen, hadde stor betydning. Det hadde også det faktum at påbygget ble utført i harmoni med den opprinnelige bygningen, men at det samtidig var klart lesbart som en seinere tilføyelse. Man vil aldri oppleve tilbygget som opprinnelig.