Når eg tenkjer på grenser
tenkjer er på slitne lekkjer
På mor i døra
og unggutens verjelause rygg
På den hårfine spindelveven
og knivseggen
På ingenmannsland
og vandring i kornmo
På støvletråkk i blåklokkeeng
og på aude vidder
som bare ein gong let seg innta
På auge som fer over ein
som varm sol
og sidan er stål
- for det er tynne vegger mellom oss
Men aller mest tenkjer eg
på kjensleslitet
som ligg avleira i mannskroppen
Når eg ser kollane i lendet her
kjenner eg vemod
Add a comment or suggest edits
License information
-
License
Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
