Dermed er mitt kulturminne, ikkje berre eit kulturminne frå dagleglivet, men og frå fest og høgtid i bygde- Norge. Kva hadde 17. mai vore utan dugnadsinnsatsen?
Så, Ja, vi elsker, alle de som:
Teikna program,
skar ned- for deretter å pynta med bjørkelauv,
baka kaker,
øvde songar,
skreiv og heldt tale,
vaska toaletta,
kosta gatene,
heiste flagga og hugsa å fira dei før solnedgaing,
øvde på dans og framførte underhaldning,
spelte i korps,
stabla boksane me kasta på,
tippa vekta på fenalår,
strauk bunadsskjorter
eller leita etter skopuss eller bunadsko
Ja, vil elsker alle de som sit med beina i sofaen eller på bordet i kveld , trøytte etter lang dags arbeid!
Takk, takk!
For takk vere felles dugnadsinnsats var det mogeleg ennå eit år å kjenna klumpen i halsen når korpset spelte og flaggborga framst i toget gjekk forbi!
Dugnadsinnsats- eit viktig, levande kulturminne!
1 comment
Anonym, May 19, 2009