Eier Berit Sara Bals Oskal forteller
”Ridenspagat” er en installasjon av tre som ble brukt på kjørereinene som håndtak og støtte for småbarn som satt på reinen, derav navnet.
Disse vi ser her, ble laget til min avdøde ektemann da han var liten. Hans far – min svigerfar - skar dem ut av bjørketre og pusset dem, i tida rundt 1929. Det fortelles at han ble så glad for å få sin sønn, at han nesten umiddelbart dro ut for å lage disse. Da familien flyttet med reinsdyrene, pleide guttungen da å sitte på reinsdyret og holde fast i kløvsalen, i perioden fra han var to år til han ble fire. Da ble han for tung til å sitte på reinsdyret, og satt heller i sleden sammen med de andre.
Å sitte på reinsdyret hadde mange bonusfunksjoner; varme fra reinsdyret, ungen ble sosialisert i forhold til reinsdyr (og motsatt). Ungen hadde dessuten to små sekker som fotstøtter, som han satt på.
Min ektemann hadde lett for å sove. Derfor pleide man å feste et belte rundt magen på ham og rundt reinsdyret, slik at han ikke skulle falle av dersom han sovnet.
Vi ser at disse spagat er særdeles fint utført, og har sågar dekorasjon og initialer skjært inn. Initialene er ”AMBX”, som var ektemannen min sitt navn.
Disse er i ettertid godt tatt vare på, og i dag oppbevares de i uthuset. I dag har de for det meste nostalgisk/sentimental verdi, men også bruksverdi. Sønnene mine pleier å vise dem fram til barnehager og diverse andre, når de kommer på utflukter for å se på kjørerein, og for å høre hvordan det var i gamle dager. De viser dessuten svært godt hvor mye samfunnet har endret seg på få generasjoner; tamreinsdrifta har gått fra reinslede til bil/skuter. I dag synes til og med de fleste samiske barn at det er merkelig å ri på rein – ikke på hest.