Bading i stamp

Det er ikke så lenge siden at sinkbaljen var et nødvendig redskap
for å bli rein til helgene. Det føles i alle fall ikke slik. Selv er jeg femti år, og min barndom var preget av både utedo og bading i sinkbalje. 40 år tilbake i tid er en god mannsalder siden. Det gir perspektiv til hvor fort utviklingen stormer avsted. På et vis kjennes det ut som bading i det varme kjøkkenet hos bestemoren min, er hendelser som nettopp har vært, og på den annen side har jeg levd et langt liv og opplevd mye, slik at det nødvendigvis må ha gått tid.

Bading i stamp var en affære som måtte forberedes. Stampen måtte inn i det varme kjøkkenet for å varmes opp fra sin tilværelse ute i sjåen. Der var han blitt gjennomkald. Vagt kan jeg minnes at stampen først kom inn i bislaget og så ble den båret inn på kjøkkenet.
Vannkjelen, den som alltid stod på atterhullet, den bakerste platen på vedoven, måtte på stormvarnming når det var badedag. Noen ganger ble også den store kle-kokerkjelen tatt i bruk for å avhjelpe vannmangel. Det vannet som er kokt, er skikkelig varmt! Det måtte spes ut med bøtte på bøtte med kaldvann.

I kjøkkenet til ho mor var det pumpe som pumpet kaldvannet fra brønnen og inn i kjøkkenet. Vannet ble pumpet opp med store armbevegelser. Før vannet ble helt i sinkbaljen, ble mattene fjernet. Det pleide å være durabelig med damp i kjøkkenet, og siden det ble fyrt ettertrykkelig i ovnen , var det mer enn varmt. I de dager var husene både gulvkalde og trekkfulle. Mor pleide ha på seg kjole med korte ermer på badedagen. Hun hadde også et hvitt forkle på seg.
Når vannet i sinkbaljen hadde fått ønsket temperatur var det bare å
kle av seg. Jeg badet alltid sammen med broren min, så vi var to som
skulle i stampen. Stortåa ble brukt som temperaturmåler. Om tåa ble
varm når vi dyppet den i stampen, måtte det mer kaldt vann til, og
visa versa. Det var om å gjøre å få oss oppi varmest mulig vann slik
at vi kunne sitte der en stund.

Vel oppi stampen kom det verste av alt; hårvasken. Det var alltid
sjampo som luktet sterkt og som skummet masse. Vasken foregikk med
med å kvele meg. utstyrt med vaskeklut foran ansiktet ble håret skyllet etter alle forskrifter, og jeg tror både mamma og mor pustet lettet ut når denne delen var overstått.

Det var også tid til å leke i vannet mens vi satt til bløyting. Jeg tror ikke vi hadde andre leker enn spruteflaske og en badegakke( and) som vi selvsagt slåss om, slik søsken ofte gjør. Det var ikke en fredfull og harmonisk seanse, det med badingen i vårt hus.

Etter at alle krinkelkroker var skrubbet, så ble vi løftet opp av stampen, Da hadde vi fått noen auskar med vann over kroppen for å skylle vekk såpen. Inntullet i hvert vårt håndkle ble vi behørig tørket. Jeg kan huske følelsen av mammas myke kropp mot ryggen min, mens hun tørket. Håret, ryggen, tærne og beina. Husker du forresten skrukkehuden på fingre og tær etter et slikt stampbad?
Den gode følelsen av å få ren pysjamas på seg etter et bad sitter enda i.

Badedagen pleide være sammenfallende med skifte av sengetøy. Det betydde at den kvelden la vi oss, i rene, nystrøkne og hvite sengetøy. Den kvelden pleide i alle fall jeg å sove godt!

Nyvinninger som innlagt vann, dusj og badekar har gjort personlig hygiene mye lettere enn i min barndom. Fremskrittene har kommet så gradvis at en tar dem for gitt, nesten før de er instalerte. Det er ikke vanskelig å venne seg til enklere løsninger og mer komfort. Hvis vi derimot må gå tilbake i standard, ville nok pipa fått en annen lyd. Vi er dessertgenerasjonen , og nyter godt av dessertbordet hver eneste dag.