Framherskende strøm og vind, og ikke minst lumske danske strender, førte til at skutene la kursen via Neset. Hundrevis av fartøyer kunne passere her på en god dag. Fartøyene fraktet rikdom og var i perioder som honningkrukker for svermer av sjørøvere. Ofte lå de klare til overfall her inne i skjærgården ved Hille. Ikke før mot midten av 1500-tallet fikk kongemakt og myndighet en "base" mellom østlandet og vestlandet.
Den første befestning ble anlagt i Flekkerøy havn, noe som ble opptakten til byen Kristiansand, Sørlandets hovedstad i dag. Festningen fikk navnet Flekkerhus og ble opprettet for å komme kaperiet til livs. Men på tross av befestningene og kongelige skip på patrulje langs kysten, fortsatte sjørøveriet i varierende grad fram til slutten av Napoleonskrigen. Perioden 1807 - 14 går fortsatt under navnet Kapertida på Sørlandet. Vist nok var norske sjøfolk involvert i sjørøveri på forskjellig vis opp igjennom historien. Noen vil vel si at våre sjøfarende forfedre, vikingene, i bunn og grunn hadde sjørøveri som hovednæring. Etter Svartedauen gikk det tilbake med det meste, også med sjøfart drevet fra Norge. I flere hundre år måtte vi tåle at andre lands sjørøvere brukte våre kyster som arena for sine tokt. Det er først under den såkalte Kapertida at sjørøveriet fra Sørlandet blir satt i system og drives i stor stil av sørlendingene selv. Da ble det utrustet kapere langs hele norskekysten, men det er i Kristiansand vi finner selve sentrum for virksomheten, både når det gjelder de største kaperrederne, de fleste kaperfartøyene og de fleste innbrakte priser.