"At den veldige armada som nu blir utrustet for at påskynde storhvalenes utryddelse, snart vil bringe arbeidsløshet til tusener av våre landsmenn, er ingen hemmelighet for de som spekulerer i den rovdrift som nu skal finne sted", skrev konsul Bjarne Aagaard (1873-1956) i februar 1929.
I over 60 år hadde vestfoldingene levd godt på å slakte hval i kystnære farvann verden over. Teknologiske nyvinner åpnet for jakt på åpne farvann, og hvalfangsten var lukrativ. Særlig ettertraktet var blåhvalen, verdens største dyr.
Mange anså Antarktis som en uuttømmelig kilde, men Bjarne Aagaard i Stavern var kritisk. Han var ikke i mot hvalfangst, men kjempet for en bærekraftig fangst. Med sin hissige og krasse stil kom han på kant med myndigheter, kapitalinteresser og media.
Aagaards advarsler var på sin plass. Det ble antatt at blåhvalstammen var alvorlig overbeskattet allerede i 1935, og da blåhvalen ble fredet i 1963 var det trolig mindre enn 200 dyr igjen.
I 1948 ble Aagaard ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for sin kamp for bærekraftig fangst. Men i nyere versjoner av vår polarhistorie er Aagaards navn fortsatt glemt.
Filmen "De dødsdømte" forteller om Aagaards kamp mot utryddelse, og er hentet fra prosjektet "Kampen om hvalen" fra Hvalfangstmuseet i Sandefjord.
4 comments
Anonym, January 4, 2010
Bjarne Aagaard. 1873-1956 var skipsmegler, konsul, grunnla Farristapperiet, skrev hvalfangsthistorie og oversatte lyrikk.
Som pensjonist fra 1925 viet Aagaard seg til et omfattende forfatterskap om hvalfangst og Antarktis historie. Han agiterte også internasjonalt for Norges interesser i Sydishavet.
Anonym, January 5, 2010
Anonym, February 23, 2010
Kjeld Aagaard, May 31, 2014