De første forsøkene på å lage en symaskin startet allerede på midten av 1700-tallet. Dette skjedde i Storbritannia, men tekniske problemer og motstand fra arbeiderne stoppet dette. Arbeiderne prøvde å sabotere arbeidet, fordi en slik oppfinnelse ville ta fra dem jobbene. Symaskinen ble tatt patent på først i 1846, av amerikaneren Elias Howe.
I de ulike samfunnene erstattet maskinen håndsømmen, og effektiviserte tekstilbransjen betraktelig. I flere hundre år har mennesket ved hjelp av nål og tråd sammenføyd tøy og lærstykker til forskjellige formål som klær, sko, innredning, reparering og båtseil. De første maskinene ble drevet med håndkraft, enten med sveiv eller som tråmaskin, etter hvert ble også den elektriske symaskinen vanlig i de norske hjem.
Symaskinens utforming har vært generell og tilegnet hjemmearbeid. For omlag 100 år siden var ikke symaskinen noe vanlig syn i de norske hjem, og symaskinen var et tegn på rikdom. I hjemmet var symaskinen en av de første tekniske innretningene som fikk plass til tross for at det var en kostbar investering. En stor del av familiens garderobe ble sydd i hjemmet.