7) Skuespill til jul - Desembervandring

Det var en egen stemning i klasserommet når timeplan ble oppløst til fordel for å lage julepynt, presanger og øve inn til avslutningsfesten. Da senket alle skuldrene, det ble mer liv i klasserommet og vi unger fikk lov å snakke med hverandre mens vi holdt på.

Når det nærmet seg dagen for avslutningen, fikk vi pynte klasserommet med alt vi hadde laget. I tillegg, som en skikkelig rosin i pølsa, fikk vi låne de nærmest hellige fargekrittene for tavle som læreren, og bare læreren fikk bruke til vanlig. Det var stort å få en bit av tavla til å sette sitt preg på.

 Med et klasserom pyntet til bristepunktet, og med nervene utenpå huden var vi  alltid spente på om foreldrene våre ville like det vi hadde øvet på. Og denne spenningen økte  til rene lampefeberen før vi skulle ha fremvisning, eller forestilling som læreren pleide kalle det.

Jeg kan ikke huske hva vi gjorde, eller om vi gjorde det ordentlig. Det jeg husker best er stoltheten over at så mange hadde kommet for å se på oss, og så applausen etterpå. Etterfulgt av både stolthet over at de likte programmet og klappet for oss, glede over å være ferdig og ha greid noe som syntes vanskelig da vi begynte og ikke minst dette vemodet over at noe ugjennkallelig er over.

Enhver avslutning er alltid begynnelsen på noe nytt sier et visdomsord: Det har alltid vært vanskelig for meg, med avslutninger - og jeg vet at det ikke bare er meg som strever med det! Det er derfor en trøst i det at en får en ny start etter en avslutning.  

Beate Heides adventskalender Desembervandring: http://digitaltfortalt.no/search?subjects=%22desembervandring%22