Dr. Magnus Andreas Thulstrup

Etter at han kom til Norge som militærlege i 1797, bekledte han etter hvert mange av de viktigste stillingene innen det norske helsevesenet som da var under oppbygging. Han var med i en lang rekke komiteer og utvalg, og han var en av de første medisinske professorene ved universitetet i Christiania. Det sies at ingen norsk lege har hatt så mange viktige embeter og samtidig så mange offentlige verv som Thulstrup. Hans bakgrunn var den militære feltskjærprofesjon, som på denne tiden utviklet seg til en mer moderne anatomi og kirurgi. Hans militærlegekarriere kulminerte i 1819 med stillingen som norsk generalkirurg.

Siden 1808 hadde han vært overlege ved det nyopprettede militærsykehuset. Fra 1818 var han direksjonsmedlem og overlege ved den midlertidige fødselsstiftelsen og lærer og bestyrer ved jordmorskolen. 1826 ble han overkirurg ved Rikshospitalet da dette åpnet, en stilling han hadde til 1836.

Det medisinske fakultetet ved Det kgl. Frederiks Universitet, som var grunnlagt 1811, kom i gang med undervisningen med tre ordinære studenter og tre professorer 1814. En av disse var Thulstrup, som var blitt utnevnt til professor i kirurgi og fødselsvitenskap samme år. Som professor var han først og fremst kliniker, lærer og administrator.

Som person skal Magnus Thulstrup ha vært elskverdig og omgjengelig. Han og hustruen, Eleonore, f. Clauson-Kaas, deltok også i byens sosiale liv som dyktige amatørskuespillere. Thulstrup var en nær venn av både kong Christian Frederik, som han fulgte til bryggen på Ladegårdsøen (Bygdøy) ved abdikasjonen og avreisen 1814, og av kong Karl Johan, som utnevnte ham til første livmedikus i 1818. Fru Thulstrup ble samme år utnevnt til “statsfrue”. I 1819 stilte Karl Johan Bøllingløkken på Bygdøy til disposisjon for ekteparet, som bodde der til sin død. I ettertid er dette stykket av Kongsgårdens park og beitemark kjent som Thulstrupløkken. En gate som går til, og nå også gjennom, Ullevål sykehus i Oslo, fikk i 1891 navnet Thulstrups gate.