Samme type system fins forøvrig i hele Norden; i Danmark med stedsnavn på Bavn-, i Sverige, og delvis Finnland, finns Bøte-navnene som betyr det samme. I den senere har de der blitt hetende vårdkase eller bare kase. At disse eldre navnene på veder er ulike i de nordiske landene, kan tyde på at de er blitt til i middelalderen. På den tiden ble de nordiske rikene til i sin historiske form. Foruten vede-navnene fins navn på Vard-( Vår- , Vål-) som viser til steder for vakthold. Men noen ganger viser altså vede og varde til forskjellige ting.
Vedene bestod av høye vedstabler satt opp på godt synlig topper i landskapet. I krigstid skulle de bemannes dag og natt. Noen steder fins rester av små hus der vaktmannskapene holdt til, som ved vedeplassen på Huseheia i Tregde. Vedene skulle tennes om fiendtlige fartøy nærmet seg kysten. Det var meningen at de skulle ses fra andre vedplasser, slik at budet om fare kunne sendes langs kysten, ja, til og med til innlandet. Derfor ble de som oftest lagt på de høyeste toppene i et visst område. Problemet var da at de også kunne ses langt ute til havs. I fredstid var det en fordel, men i krigstid var det ikke bra at fiender kunne orientere seg ved hjelp av dem. Veder var altså samtidig sjømerker. Ord som viser til veder i ulike språk kan derfor også vise til sjømerker bygd på øyer og skjær. Dit hører varde , kase og det engelske beacon.