Hallarøy

Det er noe usikkert når de første bosatte seg på Hallarøya, men sannsynligvis bodde folk her allerede i mellomalderen. En finner skrevne bevis for at det i alle fall bodde folk her i 1637. Her var det fiskeri som var hovedaktiviteten hvor forskjellige væreiere har regjert og hvor det ble leid ut losjihus til fiskere som hovedsakelig kom tilreisende ifra distriktet i sesongene slik som Skålvikfjord, Halsa, Tustna osv.
Væreieren kjøpte fisken som fiskerne leverte, og han hadde også butikk, post og diesel salg. Rundt ca 1900 kjøpte Lars Taknes fra Taknes på Halsa, fiskeværet og utviklet stedet med blant annet fiskemottak, salting og tørking av klippfisk, trankokeri, hermetikkfabrikk, tangskjæring, fjøsdrift med kyr, sauer, høns og griser (dyrene ble rodd til sommerbeite på de omkringhørende holmer), butikkdrift og post.
Han etablerte også et brønnbåtrederi hvor han var en pioner fra ca 1924. Han fraktet levendefisk til Trondheim, Kristiansund, Bergen og helt til Oslo. Han eide også i en periode et større område på Straumen i Smøla kommune. Siden Lars Taknes etablerte seg på øya, har stedet vært i Taknes familiens eie.
Dagens skolebygning ble bygd på ca 1900 tallet og var i drift frem til 1956. Læreren var 14 dager på Hallarøya med påfølgende 14 dager på enten Brattværet eller Ringsøya. Følgende øyer soknet til skolen på Hallarøya; Spilvarden, Tranøya, Sveøya, Solværet, Flisværet, Lyngvær, Rotvær, Joøya og Sørheim. Skolebygningen står fortsatt inntakt slik den var da den ble nedlagt. Butikken og posten var i drift frem til 1960 tallet.
Folketallet har vært oppimot 80 fastboende på det meste. Men i skreisesongene kunne de tilreisende sesongfiskerne bringe folketallet opp i mellom 2-400. Fiskeriet ble utført med garn, snøre, line, not, teiner og ruser. Mye av fangsten ble levende lagret.
Det var mye gjennomtrekk av folk som bodde der og flere som omkom på sjøen pga kollsegling, havari og drukning. Spesielt 1930 årene var økonomisk tøffe for fiskerfamiliene og det ble da av staten initiert en del nødbrauts arbeid på øya. Da ble noen veier bygd, vannkomme ble murt opp og skolebarna fikk skoleplan. Husene ble ofte kjøpt inne i fjordene og flyttet utover og gjenreist her. Det er derfor flere bygninger som kan spores tilbake til 1700 – 1800 tallet. De største bygningene slik som væreierboligen, ble reist mellom 1910 – 1920. Væreeierboligen hadde til enhver tid et par tjenestepiker i tjeneste.
Øya fikk strømtilførsel fra fastsmøla på 1950 tallet, men vi mista den på slutten av 1970 tallet. Strømmen tiltrakk en del fastboende fra de omkringværende øyene. Likevel var fraflyttingen uunngåelig. På 1960 tallet satte det for alvor i gang og de siste fiskerfamiliene flyttet på siste halvdel av 1970 tallet.
Det er i dag ca 15 familier(50-60 personer) som har tilhold på Hallarøya og benytter det regelmessig som ferieboliger gjennom stort sett hele året, med undertegnede som dagens væreier.



Skrevet av Sverre Christian Taknes