Skilpaddeskrinet

Skilpaddeskrinet sto på bokhyllen mellom vinduene i stuen i 2. etasje. Der bodde mammas mor i sin egen leilighet etter at bestefar døde. Mamma og pappa flyttet inn i 1. etasje, sammen med meg i 1943, til Paradisalleen 20. Bestemor, Gudrun Hilmers, sa alltid at jeg skulle arve skrinet, og slik ble det da hennes barn delte arven i 1962.

Hva skrinet inneholdt
Skrinet er foret med et tynt, lysegrønt silkestoff. Men det er innholdet som er spennende. Før inneholdt det bl.a. det jeg kalte en havhest; et inntørket, lite dyr med et hode som lignet et hestehode og en kropp som sikkert sto loddrett i sjøen og endte i en spiral. Men den er blitt borte. Nøsteholderen i sølv hadde en krok som garnet kunne henge i og en slags bøyle til å stikke ned i skjørtelinningen. Den var dekorert med en fugl. Den er hos min søster Guri.

Bestemor
Bestemor ble født 1883 i Vadsø, og hennes mor Petrine Pouline Christensen døde like etter fødselen. Bestemor var farens 15. barn. Den eldste var 20 år eldre, men det var nok av småsøsken rundt henne – 8 stykker fra 13 år og nedover. Så det var kanskje ikke så rart at hun ble overlatt til det barnløse apotekerparet i Vadsø. Faren, Michel Julius Michaelsen giftet seg for 3. gang 4 år senere, men fikk ikke flere barn.

Bestemors nye familie dro 3 år senere til Bergen og i november 1886 åpnet den nye faren, Ditlef Heinrich Hilmers "Apoteket Ørnen" i Nygårdsgaten nr. 2, i egen nyoppført murgård. Han bodde han i etasjen over sammen med hustruen Hilda, født Wesenberg, og datteren Gudrun.

Noen små gjenstander
Nå finnes bare to små gjenstander og tre papirlapper i skrinet: Nøkkelen, som ikke er i stand til å låse skrinet lengre og nåleputen. Den lille nåleputen har fasong som en kort, liten åpen båt, der dekket er erstattet av lyseblå silke, og sidene, blå på den ene siden og hvit på den andre, er dekket av ørsmå perler:

Ett av papirene er brettet sammen, og utenpå står det: Lotz og Frue Selma f. Wesenberg.

Inne i pakken finner man to utrolig skarpe fotografier på tynne, små kobberplater.
På den andre papirlappen har jeg selv skrevet: ”Selma Lotz f. Wesenberg er søster av Hilda Wesenberg, gift med Ditlef Heinrich Hilmers.” Dette minner meg om at bildene er av Selma Wesenberg og hennes ektemann Gjert Lotz.

Selma og Gjert
Selma giftet seg med sin mors bror, men han var bare tre år eldre enn sin niese.
Gjert Lotz gikk til sjøs i 14-års-alderen og seilte med norske skip i åtte år. Gjert fikk pass i 1858 og reiste til Boston, men fortsatte sjølivet i ni år til. Da Selma og han hadde vært gift i tre år, solgte han sitt fartøy, barken Artic, i Kristiansand. De flyttet til Boston før barna Alf og Emma ble født, kanskje rett etter at de giftet seg i 1865, men han var nok på sjøen noen år før de to barna ble født.

Kulturell familie
Bestemors far Ditlef Heinrich Hilmers var apoteker utdannet i Mandal – der hans far, tyske Edmund Hilmers også var apoteker. Ditlef jobbet mange steder, bl.a. nesten to år fra november ved Rikshospitalets apotek i Oslo, ett år ved Løveapoteket i Bergen og to år ved Svaneapoteket i Bergen, før han i 1876 fikk bevilling til å drive Vadsø apotek.

Hans far, Edmund Hilmers, var født 1811 på Noer i Schleswig-Holstein. Han dro til Norge og ble apoteker i Mandal, og han endte sine dager som gartner i Bergen, på Frydenlund der Gerhard Stoltz bodde.

Edmunds foreldre var godseier i Noer Detlef Heinrich Hilmers og Marie Christine Schultz. Der finnes et slott som på dansk heter Nør og i dag er leirskole. Det slottet ble gitt til prins Fredrik Emil August (1800-1865) av hans mor Louise August av Danmark og Norge, men jeg har ingen indikasjon på at godseier Detlef Heinrich Hilmers bodde der. Det var vel flere gods i Noer. Men som godseier hadde han kanskje råd til å kjøpe et slikt fint skilpaddeskrin? Eller har det heller kommet fra en onkel i Garmann-familien?

Edmund var gift med en datter av Johan Garmann, som var Stortingsmann i 1814. Et alternativ er at Selma og Hildas far, Jacob Wesenberg, har anskaffet eller arvet skrinet. Han hadde en sommerbolig et stenkast fra der han bodde om vinteren i Bergen; en praktfull empirebygning med stort, italiensk tak, tekket med blå, glasserte panner. På fasaden var en loggia med frittstående søiler, mens gulvet var dekket med bremerheller. Der kunne den ha passet!

Hvor kommer skrinet fra?
Den siste papirbiten er en vurdering, undertegnet Johan Wollert Krohn. Han skriver: Skrinet er et meget godt antikt arbeid. Der finnes ingen stempler på sølvet, som stilmessig tilhører perioden 1700-1750. På dagens marked må en regne med å betale kr. 1.200,- for dette stykke. Bergen, 6. september 1956. På baksiden har mamma skrevet: Nøyaktig maken, men større i dronnings soveværelse i Versailles. Så kanskje skrinet er fransk? Se, det er det foreløpig ingen som vet.
 

_______________________________________________________________
Fortellingen er et bidrag til DIS-Norges konkurranse om digitale familiehistorier. Øverst til høyre på siden vil du finne en lenke til mer informasjon.