Da jeg var ferdig med folkeskolen på Sande skole, 14 år gammel, begynte jeg å arbeide på Midtås. Resten av livet skulle jeg i større eller mindre grad bli knyttet til Midtås og Anders Jahre. Selv når jeg seilte på Jahres båter eller var på hvalfangst, arbeidet jeg på Midtås når jeg var hjemme. Under krigen tok jeg stuertskolen her i Sandefjord og jobbet derfor mest i byssa eller på kjøkkenet. Det var andre oppdrag også, som raking av løv i den store hagen eller på grusveien opp til eiendommen.
Midtåseiendommen lå delvis under slektsgården til mine foreldre her på Mosserød. Stedet ble kjøpt av Anders Jahre i 1930 og den kjente Oslo-arkitekten Arnstein Arneberg tegnet huset.
Festligheter
Det var mye selskapelighet på Midtås. Tre retters middag ble servert, ofte ryper eller annen fugl. Jahre pleide å kjenne på tallerkenene om de var ordentlig varme. Det var viktig! I disse selskapene ble det sjelden servert yndlingsretten til Jahre – det var nemlig fårikål. Frk. Andersen var en meget god kokke og jeg lærte mye av henne. Hun bakte noen særdeles gode te-brød og Mor Monsen kaker, som Anders Jahre var veldig glad i.
Anders Jahre hadde flere hytter og båter. ”Storm” var en stor seilbåt med et fast mannskap på to og med meg som kokk. Båten var topp utstyrt, og Jahre hadde med seg gjester og forretningsforbindelser, blant andre skipsreder Onassis. Vi dro på tur nedover sørlandskysten eller over til Sverige.
På jakt med Jahre
Jaktturer i fjellet var det mange av. Det var særlig jakt på ryper og småvilt. En gang var jeg med Jahre og noen foretningsvenner innved svenskegrensen. På den tiden foregikk det mye i Kosmos-selskapet og Jahre måtte stadig gi beskjeder til sine medarbeidere. Da ble jeg sendt av gårde til fots lange strekninger til nærmeste telegraf eller telefon for å gi disse beskjedene som han hadde skrevet ned på en lapp. Etter slike rypejaktturer var det gjerne rypemiddag på Midtås med 10-15 gjester rundt bordet. Praten gikk omkring jakt og selvsagt business. Jahre var genuint opptatt av å tjene penger. I ungdommen bodde han på en gård på Lasken. Det ble fortalt at han spilte poker en gang i blant. Faren kunne stikke innom pokerlaget, og hvis han så at Anders lå dårlig an, kunne han bestemt si: ”Anders, nå kommer du hjem!”
Nyttårsaften var det alltid fest på Midtås. Det ble ikke sendt opp egne raketter. Det var egentlig ikke nødvendig for der oppe fra kunne man se alt som måtte være av fyrverkeri. Av og til var det noen flotte raketter med røde lys som lenge ”hang” over byen. Ved en slik anledning kan jeg huske en av gjestene si: ”Ja, Anders, den raketten der er et nødbluss som er tatt fra en av dine båter!”
Anders Jahre var svært godt likt av sine ansatte. Han var en god arbeidsgiver og raus med sine medarbeidere.
Fortellingen er hentet fra boken ”Lutefisk og gobelenger”, 6. bind i serien ”Mitt kjære Sandefjord”, utgitt av Norgesforlaget i 2007.