Kristiansand havn

Ny Tollbodbrygge

"Naar man tager hensyn til at Kr.sand er den fjerde af landets indførselshavne, saa ser det jo høist besynderlig ud, at man endnu ikke – i vor fremadskredne tid – har kunnet faa drevet igjennem, at faa en toldbodbrygge, hvor samtlige skibe i udenlandske ruter kan faa losse de toldbare varer”. Disse ord skrev sparebankdirektør Sigveland på vegne av forretningsfolket til byens ledelse i 1891.

Kommunal bryggekomité

I møte 20. januar 1892 nedsatte kommunestyret en komité som skulle ta fatt i de utilstrekkelige havneforholdene, Komiteen for Opførelse af den nye Toldbodbrygge.
Kommunen hadde kjøpt Rosenkildes brygge for en sum av kr 35 000. Planen var å rive denne og oppføre en 130 m lang og 18 m bred utstikkerbrygge. Det skulle også bygges to nye vareskur, et tett og et åpent. Christiansand Toldkammer krevde at tak, vegger og gulv måtte være tette for ”Hvis en baad kan roe ind under bryggen, og der derfra bores hul i gulvet, vilde f.ex indholdet af en kaffesæk kunne tømmes i baaden”.
 

Bryggearbeidet

I 1894 begynte arbeidet på bryggen og ingeniør E. H. Riis var bestyrer. Arbeidsforholdene var vanskelige på grunn av bunnforhold med leire og mudder. Den harde vinteren i 1894 ”som havde belagt elve og fjorde med is” gjorde at man ikke fikk tømmer til pæleverket før henimot mai 1895.

Mye av utstyret ble konstruert spesielt for dette bryggeanlegget. Man hadde rambukker drevet av både håndkraft og damp. En heisekran med en løftekraft på hele fem tonn, var anbrakt på en pram. Det var mye undervannsarbeid, så to dykkere med flere pumpe – og signalmenn, ble engasjert.

Det trengtes mye fyllmasse til bryggen og ”man blev til slut henvist til de efter branden i 1892 gjenstående ruiner af bygningerne i Retranchementet, hvilke gratis blev overladt kommunen av Militæretaten”. Bunnforholdene gjorde at fyllmassen stadig sank og Riis mente at ”Det er ikke sandsynligt at synkningen ganske vil ophøre før om flere aar”.

I løpet av anleggsperioden hadde det kun vært ett uhell, en mann hadde knekt to ribben. Dette førte til 24 dagers ”arbeidsudyktighet”. Også en av dykkerne var arbeidsudyktig en kort periode. Han ble ”syg i haandledet” da dykkerdrakten var for stram. Det ble totalt utført 13 212 dagsverk utført av 72 menn og to kvinner. Kvinnene hadde vasket for en daglønn av kr. 2. Tømmermenn som holdt seg selv med redskap, hadde kr. 2,75. Gråsteinsmurerne fikk mellom kr. 3 og 3,50 om dagen, mens Dykkerne hadde kr. 10,50 for dagsverk utført under vann.

Offisiell åpning

Lørdag 18. april 1896 ble den nye Toldbodbryggen åpnet. Havnestyrets nye, store flagg ble heist på bryggen da den ble overlevert havnestyret. Det var fest i Foreningens festsal til like over midnatt. Da gikk alle ned til bryggen igjen for å beundre den i lyset som utstrålte fra et dusin nye gasslykter.

Bryggearbeidet var estimert til å koste kr. 136 000. Noen overskridelser ble det, blant annet la man jernbanespor opp til og inn i det nye murte Toldpakkhus. Pissoir og en gasslykt med vannpost kom også i tillegg. Da alt arbeidet var ferdig var totalkostnadene blitt kr. 185 935,93. Da hadde Kristiansand, i følge bryggekomiteen, fått landets største utstikkerbrygge.