Sterke-Lars – eller Lars Tørrissen Lillejord (Vetlejord) – skal angivelig være født av Tørris Larsen Flom og Brita Johannesdtr. Lavik omkring 1701 på Gullbrå i Eksingedalen. Til mitt kjennskap finnes det ingen historiske kilder på bl.a. hans fødselsår. Dette har skapt tvil om hans faderlige opphav.
Tørris Larsen og Brita Johannesdtr. giftet seg på Mo i året 1695. Tørris Larsen er trolig født på gården Flåm i Aurland, mens Brita Johannesdtr. er født på Lavik i Eksingedalen. Det finnes lite i skriftlige kilder om disse to, men Tørris skal ha vært tilstede i en dåp på Mo i 1695. Tørris var trolig en fjellets mann. Nordvest av Modalen ligger Tørrisskaret. Kanskje navnsatt etter Tørris? Hvem vet?
I 1697 finner vi paret på Gullbrå i Eksingedalen. Samme år fødte Brita Johannesdtr. en sønn ved navn Johannes. Også Johannes finner vi spor etter i de samme fjell som broren Sterke-Lars.
Mange sagn
Sagnene om Sterke-Lars er mange og dramatiske. Riktigheten av sagnene er det umulig og få noen sikker viten om. Legges de tilgjengelige kilder for perioden til grunn, vil mye av det som fortelles om Sterke-Lars ikke medføre riktighet av historiske årsaker. Ofte kan slike personsagn være vanskelig å knytte til noen bestemt person. Ja, noen hevder at slike sagn oppstår for å forklare et navn.
Bygdeboken for Modalen fører forvirrende nok både Tørris Larsen og en ostring ved navn Tørris Nilsen som far til disse to brødrene. Det hevdes at dette er samme person. Her må bygdebokens forfattere ta feil. Vi snakker her om to personer, den første fra Eksingedalen og den andre fra Osterøy. Sistnevnte hadde oppnavnet Tørris ”Skjødesløs”. Av ulike årsaker kan denne Tørris ”Skjødeløs” avskrives som far til Sterke-Lars og Johannes.
Tok livet av en handelsmann
Er det da Tørris Larsen og Brita Johannesdtr. som er foreldrene? Om vi legger til grunn at Sterke-Lars er født i 1701, kan dette ikke være riktig av historiske årsaker. Årsaken ligger i dette: I 1698 var det en rettsak mot ”de Tvende Mordere i Eksingedalen”. De hadde tatt livet av en handelsmann ved å kaste ham utfor Mortensfossen ved Gullbrå. De innstevnede var Tørris Larsen (Gullbrå) og Knut Jakobsen (Trefall). Begge ble dømt til døden ved halshugging. Dommen ble iverksatt våren 1699 på Voss. Først 2 år senere skal angivelig Sterke-Lars blitt født.
I rettsprotokollen er det anført at Tørris Larsen ber retten se i nåde til ham ”fordi han har to små barn hjemme”. Det ene barnet finner vi i Manntallet i 1701, og er en 3 år gammel gutt ved navn Johannes. Han skal være født i 1697 og bor sammen med sin mor Brita Johannesdtr. på Gullbrå. Noen andre barn er ikke oppført der.
Hvem det andre av Tørris ”to små barn” er vites ikke. Var det en gutt eller en pike? At ikke det andre barnet fantes i manntallet i 1701 kan tyde på at det var en pike. Men Manntallet i 1701 var beheftet med mange svakheter. Hvor er så Lars? Uten historiske kilder er det ikke annet og gjøre enn å gjette.
Som nevnt finnes det ikke historiske kilder på Sterke-Lars sitt fødselsår. Trolig er det Sterke-Lars selv som voksen har oppgitt dette fødselsåret på spørsmål fra ”offentligheten”. Sannsynligheten for at Sterke-Lars ikke hadde kunnskap om sitt eget fødselsår er stor. Dette var ikke uvanlig i den tid. I så fall kan hans fødselsår like gjerne være 1698. Da passer plutselig Tørris Larsen inn som far. At Tørris oppgir feilt fødselsår er den eneste løsningen på hans faderlige opphav. Med bakgrunn i tilgjengelige opplysninger er det ingen tvil om at Sterke-Lars og Johannes sine foreldre må ha vært Tørris Larsen og Brita Johannesdtr.
”Sterke-Lars” gifter seg med Anna Ivarsdtr. Lillejord (Vetlejord) i 1722 og blir bonde på Vetlejord frem til 1731. Bygdeboken for Masfjorden oppgir Anna som ukjent, men konstarer korrekt at hun må ha hett Anna fordi ”Sterke-Lars” fikk 2 døtre med sin nye kone etter Anna’s død. Begge ble døpt Anna. Tradisjonen med at første datter i annet ekteskap ble oppkalt etter konen fra første ekteskap ble fulgt.
Skjult utroskap
I Kirkebøkene (bryllupet) blir Sterke-Lars benevnt som Lars Tørrissen Lillejord. At Lars bruker dette gårdsnavnet er uvanlig og kan tyde på at han på en eller annen måte har tilknytning til Lillejord. Kanskje han ble ”satt bort” på Lillejord etter at faren var død? Kan han være et resultat av et forhold moren hadde mens Tørris satt fengslet. Kan så Sterke-Lars blitt navngitt etter ham for å skjule utroskapen? Ja, spørsmålene kan bli mange og ikke like lett å svare på. Brita Johannesdtr. var en kvinne som gjerne kunne tenkes og gjøre dette. Etter sagnet skulle hun vært pådriver for mordet ved Mortensfossen. I rettsprotokollen er hun ikke nevnt så dette kan ikke medføre riktighet.
På våren 1730 finner vi ”Sterke-Lars” i Kringlebotten på veiding. Der skyter han en bjørn som han på tinget samme år får en premie for. Hva gjør så en bonde fra Eksingedalen i Kringlebotten? Neppe var han der for å skyte bjørn. Nei, ”Sterke-Lars” var nok heller på jakt etter et sted og slå seg ned, og med god grunn. Gården Lillejord brant ned til grunnen i 1729.
Trolig finner ”Sterke-Lars” at Kringlebotten er stedet til å slå seg ned, han reker i området på veiding. Skyter en bjørn i 1730, men det skulle enda ta tid før ”Sterke-Lars” og hans familie dro over fjellet til Masfjorden. En av ”Sterke-Lars” sine sønner ved navn Ivar ble født på Vetlejord i 1731, så på det tidspunktet bodde ”Sterke-Lars” i Eksingedalen. Ivar Larsson ble første bruker på Fossen (bruk 2).
Sterke-Lars og Anna fikk stor etterslekt i Masfjorden. Det sies at brukerne på Fossen alle er etterkommere av ham. Dette kan ikke være riktig. Bruker nr. 3 på bruk 1 var Lars Torkjellson Lillejord og sønn av Torkjell Ivarsson Lillejord. Torkjell var bror til Sterke-Lars sin kone Anna Ivarsdtr. Lillejord. Anna og Torkjell’s far var Ivar Johannessen Vetlejord. Han blir dermed folket på Fossen sin første felles ane.
Stevnet for retten
”Sterke-Lars” sin bror Johannes har gått upåaktet hen i historien. Kanskje var han i Masfjorden før sin bror ”Sterke-Lars”. Dette sees av tingbøkene for 1734 hvor oppsittere i Matre stevner Johannes Tørrissen for å ha slått seg ned ulovlig på deres eiendom i Tverrlien. Johannes og hans kone skal etter sagnet ha blitt slått i hjel av matringene.
Johannes og konen Gjertrud Johannesdtr. Birkeland Luren, som giftet seg i 1722, bodde først som husmannsfolk på gården Bergo i Eksingedalen. Trolig har dette ikke vært noen tilværelse for paret. Johannes verver seg som soldat. Omkring 1731 slår Johannes seg ned i Tverrlien. I 1734 var tilværelsen for Johannes slutt i der og han blir dømt til å overlate de hus han hadde bygget til oppsitterne.
I 1736 reiser oppsitterne i Matre sak mot Sterke-Lars for å ha slått seg ned i ulovlig i Kringlebotten og for å ”huse og hæle sin broder”. Som en ser lever Johannes flere år etter han skulle ha blitt slått i hjel av oppsitterne på Matre.
Det finnes få spor etter Johannes i Masfjorden, men Gjertrud må ha reist tilbake til fedrenegården Luren hvor hun dør.