Kanonbatteriet
I 1807 startet en omfattende utbygging av festningsverk i Kristiansand. Bakgrunnen var Napoleonskrigene. Danmark-Norge var alliert med Frankrike og Kristiansand lå utsatt til mellom fiendemaktene Sverige og England. Ved Østre havn bestod forsvaret på begynnelsen av 1800-tallet av Christianholm festning og borgerbatteriet på Tangen. Nå ble forsvaret av havna styrket gjennom anleggelsen av to nye batterier: Østre batteri på Odderøya og Galgebergtangen batteri. Galgebergtangen batteri hadde opprinnelig 7 kanoner stilt opp langs en om lag 34 meter lang mur i gråstein. I 1813 ble bevæpningen økt til 9 kanoner. I 1838-39 ble batteriets festningsmur utvidet, og det var nå plass til 13 kanoner. I 1845 ble det også bygget et bombefast krutthus. Men så stoppet aktiviteten opp. I 1848 valgte den militære ledelsen å samle de tilgjengelige ressurser til færre befestninger, og Galgebergtangen var ikke blant de prioriterte anlegg i Kristiansand. Batteriet ble nå evakuert, og kom ikke til å bli besatt igjen. Den endelige nedleggelsen kom likevel først i 1872. Murene kanonene stod plassert bak er ennå godt synlige i terrenget i dag.
Luftvernbatteriet
Luftvernbatteriet på Galgebergtangen ble anlagt fra 1940 og bestod av tidsmessig varierende fire til åtte kanoner i kaliber 8,8cm og flere lette luftvernkanoner. Det ble bygget om lag 30 brakker. Som på de andre luftvernbatteriene varierte både bevæpning og avdelinger gjennom krigen. I perioder der kanonstillingene stod tomme ble det satt opp trekanoner i stillingene for å villede fienden. Mot slutten av 1941 ble luftvernavdelingen på Sumatra overflyttet til Galgebergtangen med mannskaper og kanoner, og dannet sammen med det opprinnelige batteriet et dobbeltbatteri med åtte kanoner. Dette var det desidert største tyske luftvernbatteriet i Kristiansandsområdet. I årsskiftet 1943-1944 ankom en ny luftvernavdeling til Kristiansand fra østfronten, og i det siste krigsåret overtok den tyske marinen de fleste tunge luftvernbatteriene rundt Kristiansand fra luftvåpenet. Galgebergtangen utgjorde da 2. batteri i Marine-Flak Abteilung 714. Batteriet disponerte nå seks tunge luftvernkanoner. Selv om deler av det tidligere batteriområdet i dag er bygget ut til boligformål, er batteriets infrastruktur godt synlig ennå i dag. På knausene mot elvemunningen er det bevart flere brakkeruiner, et fåtall maskingeværstillinger, en bunker for lett luftvernkanon, en frittstående sokkel for lett luftvernkanon og fire kanonstillinger til 8,8cm kanoner. To av stillingene for 8,8cm kanonene er av tidligkrigs type. Dette er åpne kanonstillinger i betong, som er forsynt med kjørevei opp til stillingene. De er omgitt av beskyttelsesmur av bruddstein og betong. Det finnes også to seinkrigs kanonstillinger for samme type skyts. Disse har form som frittstående åttekantede sokler i betong for montering av kanonen på sokkellavett.