Eidis Hansa-steinen

Historien om steinen

Eidis Hansen hadde nettopp kommet til Tromsø fra en fisketur i Finnmark, og som alle andre tok han seg en dram eller to som ofte førte til flere. Han dro til kjøpmannen ( vinutsalget ) for å kjøpe, brød smør og sukker, i tillegg skulle han ha 2 liter brennevin. Men kjøpmannen nektet Eidis i å få kjøpe mere brennevin. Dette likte ikke Eidis, han ville ikke at andre skulle få brennevin hvis ikke han fikk det. Så han dro ned i fjæra og hentet en stein på 371 kilo og bar opp til vinutsalget utenfor døra, slik at ingen kunder kom seg inn. Kjøpmannen og flere personer prøvde å flytte på stein, men til ingen nytte. Tilslutt måtte kjøpmannen be Eidis ydmykt om å flytte stein mot gratis brennevin. Det syntes Eidis var en god handel. Siden har ingen mann klart å flytte på Eidis Hansa steinen.

Eidis Hansen

Eidis Hansen var født og oppvokst i labukt i Ballsfjorn kommune i 1777. Som spedbarn var han meget syk. Foreldrene var bekymret over Eidis å lovte å gi en lyskrone til en kirke hvis Eidis ble frisk. Eidis overlevde sykdommen, og som foreldrene lovet, kjøpte de kirken en lysekrone.

Allerede i ungdommen vokste Eidis opp til å bli en sterk ung mann. Eidis hadde tre brødre, Søren, Hans og Kornelius. Kornelius var det man en gang kalte sinnsyk, og var ikke redd noen andre enn broren hans Eidis. Broren Hans var også en sterk kar. Begge ble usedvanlig sterk på den tiden. De utfordret hverandre ofte og hadde konkuranse om hvem som var sterkest. De brukte blant annet å løfte hverandre på en stol med strak arm.

Eidis Hansen var ikke av den sorten som takket nei til en dram. En gang etter at han hadde blitt eldre, sto han i fjæra og skulle ønske sønnen og hans fiskekamerat velkommen hjem fra Finnmarka, Sønnen var så glad over å se faren at han gikk i land med en flaske brennevin for å gi han en dram. Eidis Hansen drakk halve flaska, og ble stående å se på at ungdommene bar tunge sekker imellom seg fra båten og inn i naustet. Eidis Hansen irriterte seg over at de var nødt å bruke to mann på hver sekk. Så han sa at han skulle bære dem alene. som sagt, så gjort. Ungdommene sto måpende og så på at " gamlingen " øset av sine kjempekrefter.

Så på Prostneset ligger steinen som et minne over Eidis Hansen og hans kjempekrefter. Og det kan vi i hvert fall skryte av i Tromsø: ingen andre byer har et lignede monument.