STUE FRA SMEDSTAD I GJERDRUM, 1751
Overført til museet 1917, gjenoppført 1921
Stua har tre rom, med svalgang på den ene langsiden og inngang fra svalen rett inn i stuerommet. Fra ...
STUE FRA SMEDSTAD I GJERDRUM, 1751
Overført til museet 1917, gjenoppført 1921
Stua har tre rom, med svalgang på den ene langsiden og inngang fra svalen rett inn i stuerommet. Fra stua går det dører til en kove og et kjøkken. Langveggene i andre etasje ligger en stokkebredde utenfor første etasje. Dette var en vanlig byggemåte på Romerike på 1700-tallet.
En vinterstue ble bygd til på 1800-tallet, men denne ble ikke tatt med til museet.
Stua er innredet slik det var vanlig på Østlandet. Peisen i kjøkkenet er sammenmurt med peisen i stua. Annen etasje er todelt, med et stort rom over stua og et mindre over koven og kjøkkenet. Det store rommet, «høgloftet», ble brukt til gjesteværelse. Her har det stått senger og kister. I det andre rommet ble det oppbevart matvarer, ull og andre forrådsvarer.
Årstallet 1751 står skåret inn i en bjelke i stua. Dette tyder på at stua ble bygd mens Lars Larsen var bruker. Han drev gården i perioden 1737 til 1773. Stua var i bruk til etter 1900. En kvinne født i 1908 minnes fra sin barndom at det sto kister med gamle klær på loftet. Der likte de godt å leke og rote.
(Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)
About the object
about
STUE FRA SMEDSTAD I GJERDRUM, 1751
Overført til museet 1917, gjenoppført 1921
Stua har tre rom, med svalgang på den ene langsiden og inngang fra svalen rett inn i stuerommet. Fra stua går det dører til en kove og et kjøkken. Langveggene i andre etasje ligger en stokkebredde utenfor første etasje. Dette var en vanlig byggemåte ...
STUE FRA SMEDSTAD I GJERDRUM, 1751
Overført til museet 1917, gjenoppført 1921
Stua har tre rom, med svalgang på den ene langsiden og inngang fra svalen rett inn i stuerommet. Fra stua går det dører til en kove og et kjøkken. Langveggene i andre etasje ligger en stokkebredde utenfor første etasje. Dette var en vanlig byggemåte på Romerike på 1700-tallet.
En vinterstue ble bygd til på 1800-tallet, men denne ble ikke tatt med til museet.
Stua er innredet slik det var vanlig på Østlandet. Peisen i kjøkkenet er sammenmurt med peisen i stua. Annen etasje er todelt, med et stort rom over stua og et mindre over koven og kjøkkenet. Det store rommet, «høgloftet», ble brukt til gjesteværelse. Her har det stått senger og kister. I det andre rommet ble det oppbevart matvarer, ull og andre forrådsvarer.
Årstallet 1751 står skåret inn i en bjelke i stua. Dette tyder på at stua ble bygd mens Lars Larsen var bruker. Han drev gården i perioden 1737 til 1773. Stua var i bruk til etter 1900. En kvinne født i 1908 minnes fra sin barndom at det sto kister med gamle klær på loftet. Der likte de godt å leke og rote.
Tre, lafteverk, tømmer eller planker
- Grunnmur: Tørrmur
- Vegger: (Annen etasje er lit bredere en første. Langveggene ligger en stokkbredde utenfor. Den ikke opprinnelige bordkledningen ble sløyfet ved oppsetting på folkemuseet. I vegg A er stokk nr.21 og 22, regnet nedenfra, helt nye, mens 16-20 er nye fra mellomveggen og ut mot vegg D. I vegg B er stokk nr. 1, 2 og 22 nye, mens 3-10 og 13-23 har skjøter. Tre panelbord og vannbretter er også nye. Vegg C: 1 og 2, 21 og 22 er nye, 3-4 og 13-19 har skjøter. Vegg D: Stokkene i 1,3 og 4 omfar er nye, mens de i 5-9 har skjøter. Vegg E er helt bevart, det er bare gjort noen små reparasjoner ved laftene i 2 høgda. I vegg G er det 11 nye bord og et vannbrett, og i vegg H tre nye bord og et vannbrett. *)
- Kledning: Svalgangen har liggende panel
- Dører: (Døren i første etasje er ny.*)
- Lysåpninger: (En vindusåpning er kubbet igjen. Alle vinduer er rekonstruert. *)
- Gulv: (I første etasje ble tre gulvplanker, ved peisen, skjøtt ved oppsetting på museet. I svalgangsgulvet i 2. høgda er 5 av 6 planker skjøtt og en ny bjelke satt inn. Inne i huset er det underste gulvlaget helt bevart. Av det øverste gulvlaget er bordene over stuen delt i to lengder, i feltet mot veg C er 21 bord av nytt materiale, mens 7 er skjøtt. I det andre feltet har 5 bord skjøter. Over koven er det i feltet mot vegg C et nytt bord, i det andre feltet har 7 bord skjøter.*)
- Himling:
- Trapp:
- Innredning: (Ved oppsetting på museet ble det satt inn nye benker som gikk fra sengen og bort til det andre hjørnet og fra dette til framskapet, i tråd med tradisjon. Sengen er fra museets samlinger. De to skapene i koven er kommet til etter at huset ble gjenoppsatt på museet. Det øvrige inventaret fulgte med stuen.*)
- Ildsted:
- Tak: (all taktro er av nytt materiale. Av åsene er , regnet fra vegg A, 4-8, 12 og 13 helt nye, 3 og 11 er ny bare over koven. Torvholdstokkene er fornyet.*)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».