ÅRESTUE FRA ÅMLI I VALLE, CA. 1650-1700
Overført til museet 1895, gjenoppført 1898
Antagelig var det Ånund Knutsson Åmlid (ca. 1635-1700) som bygde stua. Han var gift med Inger Bj...
ÅRESTUE FRA ÅMLI I VALLE, CA. 1650-1700
Overført til museet 1895, gjenoppført 1898
Antagelig var det Ånund Knutsson Åmlid (ca. 1635-1700) som bygde stua. Han var gift med Inger Bjørnsdatter Brottveit (ca. 1645-1670). I hovedform og innredning er stua nesten identisk med «gamlestog» Kjelleberg. Trår vi over den høye dørstokken og inn gjennom den lave døra, ser vi stuas middelalderkarakter tydelig, med åre, ljore, hardtrampet jordgolv og fast innredning. De lange, veggfaste benkene er fylt med jord som isolerer mot trekk og kulde. Langs tverrveggen står et langt solid bord, med en tilsvarende lang krakk foran. En seng, «kvile», står i hvert hjørne ved dørene. Den svære bredden får sengene til å virke kortere enn de er. Men korte og brede senger var vanlig. Folk brukte ikke pute, men et sammentullet teppe under hodet. «Så låg dei frå krò til krò og krulla seg i hop best dei kunde.» Benken med ryggstø, «brugdebenken», er et av de få flyttbare møblene. Over åren henger jerngryta i en lang trearm – «gjøya» – som kan svinges frem og tilbake over ildstedet, og på den måten regulere varmen til koking av eksempelvis vann eller grøt.
(Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)
About the object
about
ÅRESTUE FRA ÅMLI I VALLE, CA. 1650-1700
Overført til museet 1895, gjenoppført 1898
Antagelig var det Ånund Knutsson Åmlid (ca. 1635-1700) som bygde stua. Han var gift med Inger Bjørnsdatter Brottveit (ca. 1645-1670). I hovedform og innredning er stua nesten identisk med «gamlestog» Kjelleberg. Trår vi over den høye dørstokken o...
ÅRESTUE FRA ÅMLI I VALLE, CA. 1650-1700
Overført til museet 1895, gjenoppført 1898
Antagelig var det Ånund Knutsson Åmlid (ca. 1635-1700) som bygde stua. Han var gift med Inger Bjørnsdatter Brottveit (ca. 1645-1670). I hovedform og innredning er stua nesten identisk med «gamlestog» Kjelleberg. Trår vi over den høye dørstokken og inn gjennom den lave døra, ser vi stuas middelalderkarakter tydelig, med åre, ljore, hardtrampet jordgolv og fast innredning. De lange, veggfaste benkene er fylt med jord som isolerer mot trekk og kulde. Langs tverrveggen står et langt solid bord, med en tilsvarende lang krakk foran. En seng, «kvile», står i hvert hjørne ved dørene. Den svære bredden får sengene til å virke kortere enn de er. Men korte og brede senger var vanlig. Folk brukte ikke pute, men et sammentullet teppe under hodet. «Så låg dei frå krò til krò og krulla seg i hop best dei kunde.» Benken med ryggstø, «brugdebenken», er et av de få flyttbare møblene. Over åren henger jerngryta i en lang trearm – «gjøya» – som kan svinges frem og tilbake over ildstedet, og på den måten regulere varmen til koking av eksempelvis vann eller grøt.
Tre, lafteverk, tømmer eller planker
- Grunnmur: Tørrmur
- Vegger: (Laftet av stort ovalhogd furutømmer, dim fra 20 x35 til 25 x 49 cm. Svillene (De nederste stokkene) er koniske. Svalgangsveggen er av stavverk.*) (To av svalsstolpene er skiftet ut mellom 1912 og 1914**)
- Dører:
- Lysåpninger: (Beitskiene er innfelt i tømmeret med svalerumpe.*)
- Gulv: (Gulvet er av stampet leire.*)
- Trapp:
- Innredning: (I stuen er det åre, ljore og fast innredning; paller/benker (moldbenker fylt med jord) langs veggen, langbord med "langkrakk", en seng "kvile" i hvert hjørne, ved døren, malskap på pallen til venstre og en krakk mellom dette og åren, gøye med gryte. I tillegg har den "brugdebenk".*)
- Ildsted: (Åren består at en karm av planker fylt med stein og jord.
På siden mot døren er det plassert en høy steinhelle på kant.*)
- Tak: (Det er et rent sperretak med 7 par sperrer bare støttet av langveggene. Beter holder langveggene sammen. Det er tekket med torv og har stort utspring på baksiden.*)
* Beskrivelse i Bygningsarkivet, Per Gjerder, 1944
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».