Stue fra Kjelleberg, Valle

About the object

• about
  STUE FRA KJELLEBERG I VALLE, CA. 1650-1700 Overført til museet 1912, gjenoppført 1913 Huset består av to stuer, “gamlestog”, årestua, og “nyestog”– stua med peis og vinduer. Da årestua ble bygd i 1650-årene hadde den tre rom: stue, forstue og kove. Huset ble utvidet med “nyestog” tidlig på 1700-tallet. Der årestuas forstue og ...

  STUE FRA KJELLEBERG I VALLE, CA. 1650-1700
  Overført til museet 1912, gjenoppført 1913

  Huset består av to stuer, “gamlestog”, årestua, og “nyestog”– stua med peis og vinduer. Da årestua ble bygd i 1650-årene hadde den tre rom: stue, forstue og kove. Huset ble utvidet med “nyestog” tidlig på 1700-tallet. Der årestuas forstue og kove hadde vært ble det nå en gang mellom stuene, med trapp opp til et loft over ”nyestog”. Loftet avløste fjøstrevet som soveplass for ungdommen.

  (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

  Expand text Collapse text
• IdentifierNF.002
• Object typeStue fra Kjelleberg, ValleNyestog
• LocalityLandsbygda, Setesdalstunet
• Current placementNorge Oslo (fylke) Oslo Norsk Folkemuseum, Bygdøy Museumsveien 10
• Indexing termPeisestuer Setesdalstunet Lafting 1700-tallet Innredninger Innhus Vinduer Svaler Peiser Smijernsarbeider Bygninger Landsbygda Laftekonstruksjoner Dekorativ kunst Treskurd Boliger Kunsthåndverk Dekorativ skjæring Setesdalstunet
• Type Building

• Construction

  Tre, lafteverk, tømmer eller planker
  - Grunnmur: Tørrmur i front under svalgangen. (det ble brukt Leca ved refundamentering 1983***)

  - Vegger: Laft, oval, dim. Fra 15 x 17 til 19 x 31cm. Mange spunsreparasjoner, tjæret.**

  Stuen skal ha blitt forhøyet med 90cm ca en generasjon etter at den ble bygd. Ved oppsett på museet ble de øverste stokkene fjernet for at taket skulle passe.*

  Utskiftede materialer ved oppsett på museet: (Huset består av veggene (G, H, I og A. A er mot tunet, H har vindu og I har dør.*) Vegg G: den nest øverste stokken, flakene mellom de tre ytterste sperrene. Det er også noen spuns i denne veggen. Det er nye skjøter i stokk 2, 6, 8, 9 og 11 mot. Vegg H: stokk 10, 12 og 17, stokk 1, 2, 3, 7, 11 og 14 har nye skjøter mot vegg G og stokk 4, 6, 7, 8, 9, 11 og 13 har nye skjøter mot vegg A, nye spuns og vinduet har ny ramme og utvendige lister. Noe mindre reparasjonsarbeider er gjort på karmen. Vegg I: 8, 9, 10 og 11 har mange skjøter ut mot K. Vegg A: de to øverste stokkene og de tynne flakene mellom sperrene, stokk nr. 4,5 og 6 har nye skjøter ut mot vegg H.*) (Syllstokken mellom Nystog og gangen ble delvis renteljet, 1983 spunset?***

  - Dører: Plankedør, labank med lister. Det er også en dør fra forstuen inn i loftsrommet over Nystuen.

  - Lysåpninger: 1 vindu, lavt med blysprosser og små ruter. Det er en glugge i rommet over stuen.

  - Gulv: Bordgulv. Stuen hadde tregulv av øksede planker*. Det er var en luke i gulvet som førte til en liten kjeller under huset*.

  Utskiftede materialer ved oppsett på museet: hele gulvet er nytt*

  - Himling: Stuen har himling med synlige bjelker av pløyde bord med lister langs kantene.

  Utskiftede materialer ved oppsett på museet: 10 nye bord nærmest vegg G.*

  - Innredning: (en seng i hver krok ut mot tunet, med et skap mellom. Det er paller langs bakveggen og den ytre gavlveggen, langbord, en liten benk ved døren, høysete

  Sengene som har høye stoler, "karniss" oppe og fyllinger på fremsiden skiller seg ikke mye ut fra de vanlige bysengene først i 1600-årene. Langs bakveggen og gavlveggen under vinduet er det paller. Pallen ved gavlveggen heter "paden nøre" her også. I "Gammelstog" var pallen både sittebenk og moldbenk, i "nystog" er sittebenk og muldbenker atskilt og tjener hvert sitt formål. Muldbenken består av en ca 10 cm høy karm fylt med leire. Gulvplankene begrenses av karmen. Mellom døren og peisen står en liten fast benk "lislepad". Den har vange for enden ut mot døren. Vannbollen sto vanligvis på den. Bordet er likt de vanlige renessansebordene med fire føtter, "trjosk" under platen og fjøler nede ved gulvet til å spenne på. Foran bordet står "langkrakken". Høysetet er for bordenden til bakveggen. I kroken har det en gang vert et lite kråskap, men det er kommet bort i sin tid. Det sto like på pallen. Under betene er det spikret opp et par hyller til å sette kopper og andre småting på.

  Det har også stått et par senger på "skjeldstilet", rommet over stuen*.)

  Utskiftede materialer ved oppsett på museet: benken mot vegg G (bakveggen) og "lislepad" en nye.*

  - Ildsted: Hvitkalket peis av stein og leire.

  (Peisen står i kroken mellom dørveggen og bakveggen. Den er murt av gråstein og leire. Deretter er den hvitkalket. Foran grua går en tregrime "åre" eller "gruetrett", med en fjøl oppå. Denne er murt på en mantel av tre. "omnstreet". Oppå der pipen begynner, ligger "røykbaren". En jernstang til å henge skoren i. Når det ikke brente på grua, stengte de av med en stor trebjelke, "spjølli". De stakk den like under "omnstretti". Pipa går opp på "skjeldtilet" og videre opp gjennom taket. Over taket er det murt steinheller som springer frem slik at vannet ikke skal renne ned langs pipen.)*

  Utskiftede materialer ved oppsett på museet: grimen er ny.*

  - Himling: Synlige bjelker, pløyde bord og lister langs kanten.

  Resten av teksten er lagt under "Referanser", andre opplysninger (intern tilgang)

• Status of buildingOppført
• Levels2
• Original functionBolig/bosetning
• FunctionFritid/kultur
• Current collectionNorsk Folkemuseum