• Fotografiet er nesten tre meter bredt, og det runde hodet til babyen troner monumentalt i rommet - som en fantastisk klode, mystisk og uutgrunnelig. Sandberg understreker det voluminøse ved hodeformen og gjør den skulpturell, definert av den mørke skyggen i forgrunnen og lyset som faller inn ovenfra i bildet. Det blir som en abstrakt form, forsterket av at vi ikke ser ansiktet som ligger vendt ned i frottéhåndkleet. Barnet vender seg bort fra verden og inn mot seg selv, mot et underliggende mørke, mot jorden. Bildet får med det en dimensjon som gjør det til noe langt mer enn et sentimentalt barnemotiv. Samtidig er det rørende menneskelige detaljer som avtegner seg - de små rynkete, babyrunde hendene, eller det mønstrede sjalet lagt beskyttende omkring barnet. Den enkle scenen får en større resonans, som et bilde på menneskets utsatte eksistens mellom himmel og jord, liv og død, i et uendelig univers. Motivet er også et memento for den biologiske vitenskapen dette bygget er viet. Det peker konkret på det elementære grunnlaget for denne kunnskapen, selv det enkle og uforståelige faktum at det finnes menneskelig liv, i et univers som gjør liv mulig. I et slikt perspektiv kan Sandbergs bilde assosiere til livets evolusjonsmessige utviklingshistorie, fra dets opprinnelse i vann og til mennesket reiser seg opp på to og blir en biped – en historie hvert barn på sett og vis rekapitulerer i sin egen utvikling.
    Photo: Havran, Jiri / Kunst i offentlige rom
  • Fotografiet er nesten tre meter bredt, og det runde hodet til babyen troner monumentalt i rommet - som en fantastisk klode, mystisk og uutgrunnelig. Sandberg understreker det voluminøse ved hodeformen og gjør den skulpturell, definert av den mørke skyggen i forgrunnen og lyset som faller inn ovenfra i bildet. Det blir som en abstrakt form, forsterket av at vi ikke ser ansiktet som ligger vendt ned i frottéhåndkleet. Barnet vender seg bort fra verden og inn mot seg selv, mot et underliggende mørke, mot jorden. Bildet får med det en dimensjon som gjør det til noe langt mer enn et sentimentalt barnemotiv. Samtidig er det rørende menneskelige detaljer som avtegner seg - de små rynkete, babyrunde hendene, eller det mønstrede sjalet lagt beskyttende omkring barnet. Den enkle scenen får en større resonans, som et bilde på menneskets utsatte eksistens mellom himmel og jord, liv og død, i et uendelig univers. Motivet er også et memento for den biologiske vitenskapen dette bygget er viet. Det peker konkret på det elementære grunnlaget for denne kunnskapen, selv det enkle og uforståelige faktum at det finnes menneskelig liv, i et univers som gjør liv mulig. I et slikt perspektiv kan Sandbergs bilde assosiere til livets evolusjonsmessige utviklingshistorie, fra dets opprinnelse i vann og til mennesket reiser seg opp på to og blir en biped – en historie hvert barn på sett og vis rekapitulerer i sin egen utvikling.
    Photo: Havran, Jiri / Kunst i offentlige rom
  • Fotografiet er nesten tre meter bredt, og det runde hodet til babyen troner monumentalt i rommet - som en fantastisk klode, mystisk og uutgrunnelig. Sandberg understreker det voluminøse ved hodeformen og gjør den skulpturell, definert av den mørke skyggen i forgrunnen og lyset som faller inn ovenfra i bildet. Det blir som en abstrakt form, forsterket av at vi ikke ser ansiktet som ligger vendt ned i frottéhåndkleet. Barnet vender seg bort fra verden og inn mot seg selv, mot et underliggende mørke, mot jorden. Bildet får med det en dimensjon som gjør det til noe langt mer enn et sentimentalt barnemotiv. Samtidig er det rørende menneskelige detaljer som avtegner seg - de små rynkete, babyrunde hendene, eller det mønstrede sjalet lagt beskyttende omkring barnet. Den enkle scenen får en større resonans, som et bilde på menneskets utsatte eksistens mellom himmel og jord, liv og død, i et uendelig univers. Motivet er også et memento for den biologiske vitenskapen dette bygget er viet. Det peker konkret på det elementære grunnlaget for denne kunnskapen, selv det enkle og uforståelige faktum at det finnes menneskelig liv, i et univers som gjør liv mulig. I et slikt perspektiv kan Sandbergs bilde assosiere til livets evolusjonsmessige utviklingshistorie, fra dets opprinnelse i vann og til mennesket reiser seg opp på to og blir en biped – en historie hvert barn på sett og vis rekapitulerer i sin egen utvikling.
    Photo: Jiri Havran / Kunst i offentlige rom

Uten tittel (Hode på stranden) [Fotografi]

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Share to