Part of exhibition
History
-
Den 12. februar 1941 sendte redaksjonen i Teknisk Ukeblad et brev til Norsk Teknisk Museum og tilbød museet "noe som skal hete et thereminapparat." Musikkinstrument befant seg inne på redaksjonens kontor. Muligens hadde det tilhørt ingeniør Øyvin Lange, tidligere redaktør av bladet. Med all sannsynlighet er dette den eneste eldre thereminen som er bevart i Norge.
--------------------
Omkring 1920 utviklet russiske Leon Theremin et radiolignende musikkinstrument som etter hvert fikk navnet theremin. Kombinasjonen av to høyfrekvente oscillatorer skapte lyden. Den ene oscillatoren var koblet til en antenne, og håndens bevegelser rundt denne endret tonehøyden. Forskjellige klangfarger kunne stilles inn, fra imitasjoner av fiolin til lyder som nærmest lignet den menneskelige stemme. Rundt 1930 startet Radio Corporation of America (RCA) serieproduksjon av therminen. Men instrumentet viste seg vanskelig å håndtere og hadde sin begrensning i at det bare kunne spille sakte musikk og én tone om gangen. Like fullt har thereminen blitt et ikon. Til dels skyldes det Theremin selv. Etter å ha blitt hyllet i Sovjet og Europa, reiste han på slutten av 1920-tallet til USA for å fremme ulike oppfinnelser og drive industrispionasje. Ti år senere forsvant han plutselig derfra, havnet i en av Stalins arbeidsleire, ble deretter hedret av myndighetene for å ha utviklete et avlyttingssystem og trådte til slutt inn på vestlige scener igjen som den legendariske skaperen av thereminen
---------------------
Etter krigen bidro filmmusikken til å befeste de tidlige elektroniske musikkinstrumentenes mystiske karakter. Thereminen ga bakgrunnslyd til psykodramaer og science-fiction. Alfred Hitchcock benyttet en theremin i thrilleren Spellbound (1945), med Ingrid Bergman og Gregory Peck i hovedrollene. Sammen med Salvador Dalis surrealistiske kulisser skapte instrumentet en effektfull bakgrunn for filmens drama. Noen år senere ble en theremin brukt i science-fiction filmen The Day the Earth Stood Still (1951), hvor den kosmiske lyden fulgte roboten som steg ut av romskipet. Thereminen dukket også opp innen pop og rock på 1960-tallet. The Beach Boys lot et thereminlignende instrument med et slags klaviatur frembringe den bølgende lyden i "Good Vibrations" (1966) og Led Zeppelins gitarist Jimmy Page brukte en theremin under live-fremføringer av "Whole Lotta Love" (1969). I dag brukes både ondes martenot og thereminer av enkelte grupper og artister. Det kan dessuten trekkes linjer fra thereminen til synthesizeren. Robert A. Moog dro nytte av sin erfaring med å lage byggesett for thereminer da han på midten av 1960-tallet utviklet sin Moog synthesizer og dermed skapte den første synthesizeren som ble masseprodusert. Dette har bidratt til at thereminen har blitt stående som det fremste ikonet blant de tidlige elektroniske musikkinstrumentene. På den annen side skal man kanskje ikke undervurdere ettertidens fascinasjon for det - mer eller mindre - feilslåtte.
Produksjon: 1930 - 1940 (antatt)
- ProdusentLange, Øyvinantatt
- Tidligere eier Lange, Øyvinantatt
- Production placeNorge Oslo Osloantatt usikker
Classification
References
-
- LitteraturreferanseFrode Weium. Epokegjørende instrumenter eller kunstige surrogater? Elektroniske musikkinstrumenter i Norge før 1940. Doktoravhandlinger ved NTNU 2017:10.
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- Identifier NTM 05739
- Part of collection NTM
- Owner of collection Norsk Teknisk Museum
- Institution Norsk Teknisk Museum
- Date published August 11, 2014
- Date updated May 25, 2023
- DIMU-CODE 011024249002
- UUID 1d963651-150b-457c-93a1-90a70d84fa47
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».