• Vedmeisen har en oval form. Kurven er bygd opp rundt to buer som danner hank og ben. Kurvens hovedmateriale er selje, og teknikken er meisbinding. 
Kurven består av langreimer og stuttreimer som danner bunn og staker. Innsiden av reimene vender innover i kurven. Bunnen har ni reimer på langs og fem reimer på tvers. 

Bunnen har en rektangulær form. I bunnen er det en tvinnet vidje som fungerer som en sammenbinding av kurvens ben. Langreimene tres gjennom bjørkevidjene. 

Overgangen fra kurvens bunn til side dannes ved at reimene bøyes slik at kurven får en rund form. Ved hvert ben er det lagt inn tre ekstra staker i hjørnene for å få en tett kurvside. Bena festes til kurven ved at de første omgangene etter at bunnen er ferdigflettet lar reimene gå på innsiden av bena. Sidene er svakt buet, og flettes med smalere reimer som flettes i langreimene. 

Kanten består av en splittet seljegren som er tynnere enn buene. Den ene halvparten legges på innsiden av stakene, og den andre på utsiden. Endene å på stakene tynnes, og legges i mellom seljegrenen og kantreimen. Når man syr kantreimen splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. Buene er festet til kanten ved at kantreimen sys. 

Det er bundet en vridd vidje av bjørk til hanken. Kurvmakeren Arne Jensen lærte å lage kurver som gutt av sin far.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Vedmeisen har en oval form. Kurven er bygd opp rundt to buer som danner hank og ben. Kurvens hovedmateriale er selje, og teknikken er meisbinding. 
Kurven består av langreimer og stuttreimer som danner bunn og staker. Innsiden av reimene vender innover i kurven. Bunnen har ni reimer på langs og fem reimer på tvers. 

Bunnen har en rektangulær form. I bunnen er det en tvinnet vidje som fungerer som en sammenbinding av kurvens ben. Langreimene tres gjennom bjørkevidjene. 

Overgangen fra kurvens bunn til side dannes ved at reimene bøyes slik at kurven får en rund form. Ved hvert ben er det lagt inn tre ekstra staker i hjørnene for å få en tett kurvside. Bena festes til kurven ved at de første omgangene etter at bunnen er ferdigflettet lar reimene gå på innsiden av bena. Sidene er svakt buet, og flettes med smalere reimer som flettes i langreimene. 

Kanten består av en splittet seljegren som er tynnere enn buene. Den ene halvparten legges på innsiden av stakene, og den andre på utsiden. Endene å på stakene tynnes, og legges i mellom seljegrenen og kantreimen. Når man syr kantreimen splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. Buene er festet til kanten ved at kantreimen sys. 

Det er bundet en vridd vidje av bjørk til hanken. Kurvmakeren Arne Jensen lærte å lage kurver som gutt av sin far.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Vedmeisen har en oval form. Kurven er bygd opp rundt to buer som danner hank og ben. Kurvens hovedmateriale er selje, og teknikken er meisbinding. 
Kurven består av langreimer og stuttreimer som danner bunn og staker. Innsiden av reimene vender innover i kurven. Bunnen har ni reimer på langs og fem reimer på tvers. 

Bunnen har en rektangulær form. I bunnen er det en tvinnet vidje som fungerer som en sammenbinding av kurvens ben. Langreimene tres gjennom bjørkevidjene. 

Overgangen fra kurvens bunn til side dannes ved at reimene bøyes slik at kurven får en rund form. Ved hvert ben er det lagt inn tre ekstra staker i hjørnene for å få en tett kurvside. Bena festes til kurven ved at de første omgangene etter at bunnen er ferdigflettet lar reimene gå på innsiden av bena. Sidene er svakt buet, og flettes med smalere reimer som flettes i langreimene. 

Kanten består av en splittet seljegren som er tynnere enn buene. Den ene halvparten legges på innsiden av stakene, og den andre på utsiden. Endene å på stakene tynnes, og legges i mellom seljegrenen og kantreimen. Når man syr kantreimen splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. Buene er festet til kanten ved at kantreimen sys. 

Det er bundet en vridd vidje av bjørk til hanken. Kurvmakeren Arne Jensen lærte å lage kurver som gutt av sin far.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Vedmeisen har en oval form. Kurven er bygd opp rundt to buer som danner hank og ben. Kurvens hovedmateriale er selje, og teknikken er meisbinding. 
Kurven består av langreimer og stuttreimer som danner bunn og staker. Innsiden av reimene vender innover i kurven. Bunnen har ni reimer på langs og fem reimer på tvers. 

Bunnen har en rektangulær form. I bunnen er det en tvinnet vidje som fungerer som en sammenbinding av kurvens ben. Langreimene tres gjennom bjørkevidjene. 

Overgangen fra kurvens bunn til side dannes ved at reimene bøyes slik at kurven får en rund form. Ved hvert ben er det lagt inn tre ekstra staker i hjørnene for å få en tett kurvside. Bena festes til kurven ved at de første omgangene etter at bunnen er ferdigflettet lar reimene gå på innsiden av bena. Sidene er svakt buet, og flettes med smalere reimer som flettes i langreimene. 

Kanten består av en splittet seljegren som er tynnere enn buene. Den ene halvparten legges på innsiden av stakene, og den andre på utsiden. Endene å på stakene tynnes, og legges i mellom seljegrenen og kantreimen. Når man syr kantreimen splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. Buene er festet til kanten ved at kantreimen sys. 

Det er bundet en vridd vidje av bjørk til hanken. Kurvmakeren Arne Jensen lærte å lage kurver som gutt av sin far.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Vedmeisen har en oval form. Kurven er bygd opp rundt to buer som danner hank og ben. Kurvens hovedmateriale er selje, og teknikken er meisbinding. 
Kurven består av langreimer og stuttreimer som danner bunn og staker. Innsiden av reimene vender innover i kurven. Bunnen har ni reimer på langs og fem reimer på tvers. 

Bunnen har en rektangulær form. I bunnen er det en tvinnet vidje som fungerer som en sammenbinding av kurvens ben. Langreimene tres gjennom bjørkevidjene. 

Overgangen fra kurvens bunn til side dannes ved at reimene bøyes slik at kurven får en rund form. Ved hvert ben er det lagt inn tre ekstra staker i hjørnene for å få en tett kurvside. Bena festes til kurven ved at de første omgangene etter at bunnen er ferdigflettet lar reimene gå på innsiden av bena. Sidene er svakt buet, og flettes med smalere reimer som flettes i langreimene. 

Kanten består av en splittet seljegren som er tynnere enn buene. Den ene halvparten legges på innsiden av stakene, og den andre på utsiden. Endene å på stakene tynnes, og legges i mellom seljegrenen og kantreimen. Når man syr kantreimen splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. Buene er festet til kanten ved at kantreimen sys. 

Det er bundet en vridd vidje av bjørk til hanken. Kurvmakeren Arne Jensen lærte å lage kurver som gutt av sin far.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Vedmeisen har en oval form. Kurven er bygd opp rundt to buer som danner hank og ben. Kurvens hovedmateriale er selje, og teknikken er meisbinding. 
Kurven består av langreimer og stuttreimer som danner bunn og staker. Innsiden av reimene vender innover i kurven. Bunnen har ni reimer på langs og fem reimer på tvers. 

Bunnen har en rektangulær form. I bunnen er det en tvinnet vidje som fungerer som en sammenbinding av kurvens ben. Langreimene tres gjennom bjørkevidjene. 

Overgangen fra kurvens bunn til side dannes ved at reimene bøyes slik at kurven får en rund form. Ved hvert ben er det lagt inn tre ekstra staker i hjørnene for å få en tett kurvside. Bena festes til kurven ved at de første omgangene etter at bunnen er ferdigflettet lar reimene gå på innsiden av bena. Sidene er svakt buet, og flettes med smalere reimer som flettes i langreimene. 

Kanten består av en splittet seljegren som er tynnere enn buene. Den ene halvparten legges på innsiden av stakene, og den andre på utsiden. Endene å på stakene tynnes, og legges i mellom seljegrenen og kantreimen. Når man syr kantreimen splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. Buene er festet til kanten ved at kantreimen sys. 

Det er bundet en vridd vidje av bjørk til hanken. Kurvmakeren Arne Jensen lærte å lage kurver som gutt av sin far.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Vedmeisen har en oval form. Kurven er bygd opp rundt to buer som danner hank og ben. Kurvens hovedmateriale er selje, og teknikken er meisbinding. 
Kurven består av langreimer og stuttreimer som danner bunn og staker. Innsiden av reimene vender innover i kurven. Bunnen har ni reimer på langs og fem reimer på tvers. 

Bunnen har en rektangulær form. I bunnen er det en tvinnet vidje som fungerer som en sammenbinding av kurvens ben. Langreimene tres gjennom bjørkevidjene. 

Overgangen fra kurvens bunn til side dannes ved at reimene bøyes slik at kurven får en rund form. Ved hvert ben er det lagt inn tre ekstra staker i hjørnene for å få en tett kurvside. Bena festes til kurven ved at de første omgangene etter at bunnen er ferdigflettet lar reimene gå på innsiden av bena. Sidene er svakt buet, og flettes med smalere reimer som flettes i langreimene. 

Kanten består av en splittet seljegren som er tynnere enn buene. Den ene halvparten legges på innsiden av stakene, og den andre på utsiden. Endene å på stakene tynnes, og legges i mellom seljegrenen og kantreimen. Når man syr kantreimen splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. Buene er festet til kanten ved at kantreimen sys. 

Det er bundet en vridd vidje av bjørk til hanken. Kurvmakeren Arne Jensen lærte å lage kurver som gutt av sin far.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Vedmeisen har en oval form. Kurven er bygd opp rundt to buer som danner hank og ben. Kurvens hovedmateriale er selje, og teknikken er meisbinding. 
Kurven består av langreimer og stuttreimer som danner bunn og staker. Innsiden av reimene vender innover i kurven. Bunnen har ni reimer på langs og fem reimer på tvers. 

Bunnen har en rektangulær form. I bunnen er det en tvinnet vidje som fungerer som en sammenbinding av kurvens ben. Langreimene tres gjennom bjørkevidjene. 

Overgangen fra kurvens bunn til side dannes ved at reimene bøyes slik at kurven får en rund form. Ved hvert ben er det lagt inn tre ekstra staker i hjørnene for å få en tett kurvside. Bena festes til kurven ved at de første omgangene etter at bunnen er ferdigflettet lar reimene gå på innsiden av bena. Sidene er svakt buet, og flettes med smalere reimer som flettes i langreimene. 

Kanten består av en splittet seljegren som er tynnere enn buene. Den ene halvparten legges på innsiden av stakene, og den andre på utsiden. Endene å på stakene tynnes, og legges i mellom seljegrenen og kantreimen. Når man syr kantreimen splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. Buene er festet til kanten ved at kantreimen sys. 

Det er bundet en vridd vidje av bjørk til hanken. Kurvmakeren Arne Jensen lærte å lage kurver som gutt av sin far.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Vedmeisen har en oval form. Kurven er bygd opp rundt to buer som danner hank og ben. Kurvens hovedmateriale er selje, og teknikken er meisbinding. 
Kurven består av langreimer og stuttreimer som danner bunn og staker. Innsiden av reimene vender innover i kurven. Bunnen har ni reimer på langs og fem reimer på tvers. 

Bunnen har en rektangulær form. I bunnen er det en tvinnet vidje som fungerer som en sammenbinding av kurvens ben. Langreimene tres gjennom bjørkevidjene. 

Overgangen fra kurvens bunn til side dannes ved at reimene bøyes slik at kurven får en rund form. Ved hvert ben er det lagt inn tre ekstra staker i hjørnene for å få en tett kurvside. Bena festes til kurven ved at de første omgangene etter at bunnen er ferdigflettet lar reimene gå på innsiden av bena. Sidene er svakt buet, og flettes med smalere reimer som flettes i langreimene. 

Kanten består av en splittet seljegren som er tynnere enn buene. Den ene halvparten legges på innsiden av stakene, og den andre på utsiden. Endene å på stakene tynnes, og legges i mellom seljegrenen og kantreimen. Når man syr kantreimen splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. Buene er festet til kanten ved at kantreimen sys. 

Det er bundet en vridd vidje av bjørk til hanken. Kurvmakeren Arne Jensen lærte å lage kurver som gutt av sin far.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Vedmeisen har en oval form. Kurven er bygd opp rundt to buer som danner hank og ben. Kurvens hovedmateriale er selje, og teknikken er meisbinding. 
Kurven består av langreimer og stuttreimer som danner bunn og staker. Innsiden av reimene vender innover i kurven. Bunnen har ni reimer på langs og fem reimer på tvers. 

Bunnen har en rektangulær form. I bunnen er det en tvinnet vidje som fungerer som en sammenbinding av kurvens ben. Langreimene tres gjennom bjørkevidjene. 

Overgangen fra kurvens bunn til side dannes ved at reimene bøyes slik at kurven får en rund form. Ved hvert ben er det lagt inn tre ekstra staker i hjørnene for å få en tett kurvside. Bena festes til kurven ved at de første omgangene etter at bunnen er ferdigflettet lar reimene gå på innsiden av bena. Sidene er svakt buet, og flettes med smalere reimer som flettes i langreimene. 

Kanten består av en splittet seljegren som er tynnere enn buene. Den ene halvparten legges på innsiden av stakene, og den andre på utsiden. Endene å på stakene tynnes, og legges i mellom seljegrenen og kantreimen. Når man syr kantreimen splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. Buene er festet til kanten ved at kantreimen sys. 

Det er bundet en vridd vidje av bjørk til hanken. Kurvmakeren Arne Jensen lærte å lage kurver som gutt av sin far.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Vedmeisen har en oval form. Kurven er bygd opp rundt to buer som danner hank og ben. Kurvens hovedmateriale er selje, og teknikken er meisbinding. 
Kurven består av langreimer og stuttreimer som danner bunn og staker. Innsiden av reimene vender innover i kurven. Bunnen har ni reimer på langs og fem reimer på tvers. 

Bunnen har en rektangulær form. I bunnen er det en tvinnet vidje som fungerer som en sammenbinding av kurvens ben. Langreimene tres gjennom bjørkevidjene. 

Overgangen fra kurvens bunn til side dannes ved at reimene bøyes slik at kurven får en rund form. Ved hvert ben er det lagt inn tre ekstra staker i hjørnene for å få en tett kurvside. Bena festes til kurven ved at de første omgangene etter at bunnen er ferdigflettet lar reimene gå på innsiden av bena. Sidene er svakt buet, og flettes med smalere reimer som flettes i langreimene. 

Kanten består av en splittet seljegren som er tynnere enn buene. Den ene halvparten legges på innsiden av stakene, og den andre på utsiden. Endene å på stakene tynnes, og legges i mellom seljegrenen og kantreimen. Når man syr kantreimen splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. Buene er festet til kanten ved at kantreimen sys. 

Det er bundet en vridd vidje av bjørk til hanken. Kurvmakeren Arne Jensen lærte å lage kurver som gutt av sin far.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Vedmeisen har en oval form. Kurven er bygd opp rundt to buer som danner hank og ben. Kurvens hovedmateriale er selje, og teknikken er meisbinding. 
Kurven består av langreimer og stuttreimer som danner bunn og staker. Innsiden av reimene vender innover i kurven. Bunnen har ni reimer på langs og fem reimer på tvers. 

Bunnen har en rektangulær form. I bunnen er det en tvinnet vidje som fungerer som en sammenbinding av kurvens ben. Langreimene tres gjennom bjørkevidjene. 

Overgangen fra kurvens bunn til side dannes ved at reimene bøyes slik at kurven får en rund form. Ved hvert ben er det lagt inn tre ekstra staker i hjørnene for å få en tett kurvside. Bena festes til kurven ved at de første omgangene etter at bunnen er ferdigflettet lar reimene gå på innsiden av bena. Sidene er svakt buet, og flettes med smalere reimer som flettes i langreimene. 

Kanten består av en splittet seljegren som er tynnere enn buene. Den ene halvparten legges på innsiden av stakene, og den andre på utsiden. Endene å på stakene tynnes, og legges i mellom seljegrenen og kantreimen. Når man syr kantreimen splitter man opp stakene, slik at man trer den igjennom flere steder på hver stake. Buene er festet til kanten ved at kantreimen sys. 

Det er bundet en vridd vidje av bjørk til hanken. Kurvmakeren Arne Jensen lærte å lage kurver som gutt av sin far.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Kurv

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to