Stereoinstrument for detaljstudier av flyfotografier, antakelig med tanke på landskapsanalyser og kartproduksjon. Instrumentet er utviklet av P. E. Welander, som midt på 1950-tallet var "første statskartograf" i Stockholm. Museet fikk gjenstanden som gave fra Høgskolen i Gjøvik, avdeling Brandbu (tidligere Statens Skogskole Brandbu) i forbindelse med at avdelingen ble nedlagt våren 2002. Skolen hadde mottatt dette som gave fra skogkonsulent Egil Karlstad i Norsk Skogbruksforening (Norskog) i 1999.
Apparatet består av flere komponenter. Den største delen er et stativ med stillbare plater for oppstilling av studieobjekter og med belysning og festeanordning for optiske komponenter. Når stativet ikke er oppstilt oppbevares disse komponentene i et særskilt treskrin. Det fulgte også en norsk oversettelse av bruksanvisningen (til sammen 4 dokumenter) med utstyret. Denne er merket med inventarnummer og lagt i mappa for trykksaker som hører sammen med gjenstandsmaterialet.
Stativet er oppbygd omkring ei rektangulær ramme, lagd av jernstenger med vinklet tverrsnitt. Midtpartiet er forsterket med to jernskinner. Til øverkanten av disse skinnene er det festet en arm som er lagd av entoms jernrør. Rørarmen er bøyd over rammekonstruksjonen og den ender i et rektangulært beslag, om lag 20 centimeter over ramma. Til dette beslaget er det festet to lamper med klokkeformete skjermer, en på hver side av den nevnte armen. Lampene har små 25 watts pærer, og de får strøm via ledninger som dels er ført gjennom den omtalte rørarmen. Lampene er forbundet med det nevnte beslaget ved hjelp av stålstenger. Posisjonen på disse stengene [lengden kan justeres ved hjelp av stillskruer. Dermed kan belysningen justeres og posisjoneres i forhold til brukerens behov. På det samme beslaget som lampene er montert på sitter det også et beslag av fiberplater som har tjent som feste for de optiske komponentene i apparatet. Dette består av to sideorienterte prismer som påmonteres hvert sitt kikkertokular. Ved vridning kan disse okularene tilpasses hver enkelt brukers synsevne. Siktlinjene går gjennom okularene og de sideorienterte prismene til to rektangulære speil. Disse speilene er montert i hver sin ende av stativet som bærer de optiske komponentene. Speilene stilles slik at de danner en 45 graders vinkel med såvel prismene som de fotografiene som skal studeres. Når utstyret ikke er i bruk beskyttes speilflatene av plasttrukne lerretstrekk med strikk- og trykknappfester. Den ene trykknappen er defekt.
Fotografiene som skal studeres monteres på to kvadratiske stålplater [30 X 30 cm]. Disse bildeholderplatene er igjen montert på et stillbart understell som er forankret i den nevnte rektangulære ramma på stativet. Her finnes det, i rammas midtakse, en gjenget skrue som brukes til å justere fotografiene opp eller ned på stativet. De to monteringsplatene har også stillskruer med forbindelse til bakenforliggende mekanikk som gjør det mulig å justere stilling sidevegs, opp og ned og i vinkel. Fotografiene festes til underlaget ved hjelp av sylinderformete magneter. Da utstyret ble overdratt til museet var det påmontert to flyfotografier i svart-hvitt av et jordbrukslandskap med innslag av veger, skog, vann og bebyggelse. Kopiene har et format på cirka 24 centimeter i kvadrat, og ytterkantene er merket C4 5042 og C5 5042.
Appratatet er konstruert for oppstilling på ei bordplate. Derfor har det lave, gummiforete føtter i nederkant av den nevnte rammekonstruksjonen med bakoverrettete støtteledd av jern, som forankres i skruer på jernører i underkant av rammekonstruksjonen.
Til utstyret hører også en måleinnretning som består av ei H-formet jernramme med en transparent plastlinjal på hver side. Den ene linjalen har en 25 centimeter lang, millimeterinndelt måleskale. På den andre er det bare prikkmarkeringer for annenhver centimeter. Denne komponenten har antakelig vært montert oppå fotografiene som skulle studeres.
Det nevnte skrinet som fulgte med er 43,5 centimeter langt, 18 centimeter bredt og 12.5 centimeter høyt. Det er lagd av tynnebord, antakelig eik, der sideveggene er sinket sammen i hjørnene, mens botnen og lokket er pålimte. Sideveggene er spaltet i to omtrent på midten og deretter forenet med et 41,5 centimeter langt gangjern. En del fastlimte og filtbelagte klosser inne i skrinet skulle forebygge at innholdet ble kastet om hverandre og påført skader under transport, men flere av disse klossene har løsnet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».