Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Fløterhake

About the object

about
Forholdsvis kortskaftet fløterhake. Sjølve haken, altså den viktigste jernkomponenten, er 23,6 centimeter lang, målt fra den bakre enden av tangedelen, som tjener som anlegg mot skaftet, til den ytre enden av «stingar’n», den framoverrettete piggen som ble brukt når det skulle bendes på tømmerstokker som hadde satt seg fast. Sti... Forholdsvis kortskaftet fløterhake. Sjølve haken, altså den viktigste jernkomponenten, er 23,6 centimeter lang, målt fra den bakre enden av tangedelen, som tjener som anlegg mot skaftet, til den ytre enden av «stingar’n», den framoverrettete piggen som ble brukt når det skulle bendes på tømmerstokker som hadde satt seg fast. Stingar’n er isolert sett 6,7 centimeter lang, drøyt 2,7 centimeter bred i den indre enden og 1,4 centimeter tjukk samme sted. Haken har også en annen pigg, i mange dialekter kalt «hoggar’n». Denne komponenten ble hogd inn i yteveden på tømmerstokkene når fløterne hadde behov for å dra i eller skyve på fløtingsvirket. Den er 11,7 centimeter lang og står ikke helt i 90 graders vinkel, men buer ørlite grann bakover til tangens og hakeskaftets midtakser. Den indre delen av hoggar’n er 2,5 centimeter bred. Tangedelen er om lag 2,8 centimeter bred. Den er smidd slik at den tynnes mot den bakre enden. Tangen har to gjennombrutte hull. Gjennom det bakerste av dem er det slått inn en spiker, som er drevet gjennom treet i skaftet og bakoverbøyd på motsatt side. Den fremre delen av tangen (like bak hoggar’n) og den fremre delen av skaftet er omgitt av en 1,5 centimeter bred jernring. Ringen er ikke sirkelrund. Den delen som omgir skaftets ytterende er U- formet, og den delen som låser posisjonen til den fremre delen av tangen er mer rettvinklet. Tangen på klavedelen er påstemplet bokstavene «OK», som sannsynligvis må ha vært initialene til smeden. Skaftet er lagd av stammen på ei lita gran, som sannsynligvis har vokst på et sted der den var undertrykt, slik at den fikk tettvokst ved og bare tynne, små kvister. Denne komponenten er 132 centimeter lang og har et sirkelrundt tverrsnitt med unntak av den fremre enden, der det er skåret ei plan flate som tangen på haken ble lagt an mot da redskapet ble skjeftet. Skaftdiameteren er noe større (cirka 4,5 centimeter) i den fremre enden enn i den bakre, hvor noe av yteveden later til å være vekkskåret, men det er satt igjen litt yteved aller bakerst, der det er en slags «knopp», som sannsynligvis skulle forebygge at haken gled ut av hendene på fløteren.
DesignationFløterhake
Alternative nameKorthake
IdentifierSJF.08303
Indexing termSkogbruk, fløting
Type Thing

Inscription
- Stempel/sign: OK

Dimensions value
- Lengde139.0 cm
- BreddeHake14.5 cm
- Vekt1643.0 g

MaterialsJern Tre - Skaft

TechniquesSmidd, teljet

Other informationSørlistøa, Osen.

Add a comment or suggest edits

History

- Våren 1984 sendte treforedlingsbedriften Borregaard brev til Glomma fellesfløtingsforening med varsel om at de ønsket å avvikle bruken av vassdraget som transportåre for sitt tømmerråstoff i løpet av 1984 og 1985. Ettersom Borregaard på de siste sesongene hadde vært den eneste bedriften som kjøpte fløtingstømmer ved dette vassdraget, var det åpenbart at dette ville bety slutten for en mange hundre år gammel bruk av det rennende vannet i Norges lengste vassdrag til fløting. Den 26. april 1984 vedtok styret i Glomma fellesfløtingsforening at virksomheten skulle opphøre etter 1985-sesongen, og at alle virksomhetens forpliktelser skulle avvikles innen utgangen av 1987. Vedtaket fikk også ringvirkninger ved Norsk Skogbruksmuseum, som satte i gang «Prosjekt Glomma». Målet var å dokumentere fløtingsaktivitetene ved å sikre et størst mulig spekter av kildemateriale om denne virksomheten, for å underkaste det vitenskapelig bearbeidelse og neste instans formidle den kunnskapen dette ville generere. Prosjektet skulle realiseres i løpet av perioden 1984-1988. Arbeidet ble igangsatt, i nært samarbeid med Glomma fellesfløtingsforening, der ledelsen delte museets interesse for å ta vare på historisk interessant materiale, men uten langsiktige kostnader for de bedriftene som hadde hatt interesser i fløtinga. Styret i Fellesfløtningsforeningen måtte blant annet avvikle sitt ansvar for en del eiendommer og installasjoner virksomheten hadde hatt i og ved vassdraget. Noe ble revet og fjernet, men i mange tilfeller inngikk organisasjonen avtaler med tilstøtende grunneiere om det videre ansvaret for hus og anlegg som Fellesfløtningsforeningen hadde eid. Alt i 1984 forhandlet Norsk Skogbruksmuseum og Glomma Fellesfløtingsforening om overtakelse av Sørlistøa, som siden 1939 hadde vært administrasjonssenter for fløtinga på innsjøen Osen, i grensetraktene mellom Åmot og Trysil kommuner i Hedmark. Det dreide seg om 7 bygninger, med grunnflater fra 1 til drøyt 225 kvadratmeter, samt båter og en god del annet løsøre som hadde vært brukt i forbindelse med fløtinga. Avtalen om at Norsk Skogmuseum skulle få kjøpe Sørlistøa ble konsesjonsbehandlet av landbruksnemnda i Åmot og fylkeslandbruksstyret i Hedmark i 1985, og deretter kunne transaksjonen fullføres. Deretter begynte museet å utvikle planer for å gjøre Sørlistøa til et formidlingssenter for fløtingshistorie og ferskvannsbiologi. Undervisnings- og utstillingsleder Jostein K. Nysæther utviklet planer for hvordan det store båthuset kunne innredes til formidlingslokale. Deretter startet arbeidet med enkel registrering av løsøret – gjenstandsmaterialet – og utforming av utstillinger. Sørlistøa ble åpnet for publikum i 1989. Attraksjonen ble etter hvert videreutviklet med flere flotte tablåer – modeller fra fløternes arbeidsliv – som ble skapt av treskjæreren Ragnar Nysæther. Museet har bare vært tilgjengelig for publikum sommerstid.
  
  Denne fløterhaken var blant de gjenstandene som kom i Norsk Skogbruksmuseums eie ved overtakelsen av Sørlistøa i 1984-85.
- Produksjon: 1984 (ANT.)
- Bruk
- BruksstedNorge Hedmark Åmot Osen
- Aksesjon: 1984 - 1985