Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Fat

Stettfat, lagd av gran og bjørk. Sjølve fatet og foten er av gran, mens stetten er dreid av bjørkevirke. Både fatet, stetten og foten det kviler på er for øvrig dreid. Undersida av ...

Stettfat, lagd av gran og bjørk. Sjølve fatet og foten er av gran, mens stetten er dreid av bjørkevirke. Både fatet, stetten og foten det kviler på er for øvrig dreid. Undersida av fatet og oversida av foten er dekorert med brede ringformete vulster og smalere striper i lavt relieff. Også stetten har dreid profil med en markert vulst på midten. Langs ytterkanten på fatet er det en 1 centimeter bred og 2, 5 millimeter høg sidekant. Fatet, stetten og foten er tappet sammen. I begge ender av stetten er det tilnærmet runde, 2, 0-2, 4 centimeter tjukke tapper boret opp i fatet og ned i foten. For å få de ulike delene til å sitte godt sammen, er begge tappene kilet. Tappen som er festet i fatet har to slike kiler som er innslått slik at de krysser hverandre og danner et X-mønster. På fottappen er kilene innslått i H-mønster. Undersida av fatet, stetten og oversida av foten er malt med rød farge.

Katalogen Iver Eide førte over gjenstandssamlinga si, inneholder ingen sikre opplysninger om opphavet til gjenstanden.

About the object

about
Stettfat, lagd av gran og bjørk. Sjølve fatet og foten er av gran, mens stetten er dreid av bjørkevirke. Både fatet, stetten og foten det kviler på er for øvrig dreid. Undersida av fatet og oversida av foten er dekorert med brede ringformete vulster og smalere striper i lavt relieff. Også stetten har dreid profil med en markert...
Stettfat, lagd av gran og bjørk. Sjølve fatet og foten er av gran, mens stetten er dreid av bjørkevirke. Både fatet, stetten og foten det kviler på er for øvrig dreid. Undersida av fatet og oversida av foten er dekorert med brede ringformete vulster og smalere striper i lavt relieff. Også stetten har dreid profil med en markert vulst på midten. Langs ytterkanten på fatet er det en 1 centimeter bred og 2, 5 millimeter høg sidekant. Fatet, stetten og foten er tappet sammen. I begge ender av stetten er det tilnærmet runde, 2, 0-2, 4 centimeter tjukke tapper boret opp i fatet og ned i foten. For å få de ulike delene til å sitte godt sammen, er begge tappene kilet. Tappen som er festet i fatet har to slike kiler som er innslått slik at de krysser hverandre og danner et X-mønster. På fottappen er kilene innslått i H-mønster. Undersida av fatet, stetten og oversida av foten er malt med rød farge.

Katalogen Iver Eide førte over gjenstandssamlinga si, inneholder ingen sikre opplysninger om opphavet til gjenstanden.
DesignationFat
Alternative nameJønnbrødstett
Precise designationStettfat
IdentifierSJF.06518
Indexing termMat Servering Trebearbeiding Skogbruk, husgeråd
Type Thing

Dimensions value
- Høyde15.5 cm
- DiameterFat28.8 cm
- DiameterFot19.7 cm
- DiameterStett4.9 cm
- HøydeStett4.9 cm
- Vekt914.0 g

MaterialsTre

Add a comment or suggest edits

History

- Dette stettfatet inngikk i boet etter Anna og Iver Eide på eiendommen Bekken (brukerne skrev «Bækken», slik navnet ble stavet i mange 1800-tallsdokumenter) på Tolga, som ble testamentert til Norsk Skogbruksmuseum etter ekteparets død. Den disposisjonen Anna og Iver Eide gjorde i testamentet ble ikke godt mottatt i landbrukskretser. Tolga jordstyre og Tolga skogråd motsatte seg at museet skulle få konsesjon på eiendommen, og formannskapet i kommunen gjorde vedtak om at museet bare kunne få overta gardstunet. Dette var et vedtak fylkeslandbruksstyret i Hedmark seinere støttet. En slik innskrenket overtakelse var ikke interessant for Norsk Skogbruksmuseum, som blant annet hadde vurdert å utvikle en filial med leirskoletilbud på eiendommen. Følgelig ble Bekken-eiendommen solgt for 450 000 kroner. Museet flyttet imidlertid noe av inventaret og en del gjenstander fra gardsmuseet den historieinteresserte Iver Eide hadde samlet til Elverum.
- Bruk
- BrukerEide, Anna Bersvendsdatter f. Nytrøen (Holmen, Tynset) (1885 - 1976)sikker
  - Tilholdssted,Norge Hedmark Tolga Nord-Østerdalen Tufsingdalen Bekken (Lillebekken) gnr/bnr 167/22
  - ProfessionGardkjerring Lærer
  - Alternative namesAnne Nytrøen Holmen (Pikenavn oppgitt i dødsannonsen, Østlendingen, 26.02.1976) Anne Eide (Navn oppgitt i dødsannonsen, Østlendingen, 26.02.1976) Anne Kvernstøen (Pikenavn i kunngjøring av bryllup, Fjeld-Ljom, 11.07.1024)
  - GenderKvinne
  - NationalityNorge
  - DigitaltMuseumSearch in «Eide, Anna Bersvendsdatter f. Nytrøen (Holmen, Tynset)»
- BruksstedNorge Hedmark Tolga Nord-Østerdalen Tolgenslia Lillebekken (Bekken eller Bækken) gnr/bnr 21-6sikker
- Aksesjon: 1976
- Testator, arvet etterEide, Anna Bersvendsdatter f. Nytrøen (Holmen, Tynset) (1885 - 1976)sikker
  - Tilholdssted,Norge Hedmark Tolga Nord-Østerdalen Tufsingdalen Bekken (Lillebekken) gnr/bnr 167/22
  - ProfessionGardkjerring Lærer
  - Alternative namesAnne Nytrøen Holmen (Pikenavn oppgitt i dødsannonsen, Østlendingen, 26.02.1976) Anne Eide (Navn oppgitt i dødsannonsen, Østlendingen, 26.02.1976) Anne Kvernstøen (Pikenavn i kunngjøring av bryllup, Fjeld-Ljom, 11.07.1024)
  - GenderKvinne
  - NationalityNorge
  - DigitaltMuseumSearch in «Eide, Anna Bersvendsdatter f. Nytrøen (Holmen, Tynset)»
- Testator, arvet etterEide, Iver Pedersen (1886 - 1976)
  - History
    Iver Eide var sønn av gardbrukerparet Peder Tollevsen og Anne Ellingsdatter på Bekken (gnr. 21, bnr. 1) på Tolga. Iver overtok eiendommen etter foreldrene, men var også engasjert på andre områder. I Eystein Eggens bygdebok for Tolga, bind 1 (1968) forlangte han sjøl å få skrive om garden sin. I denne artikkelen omtaler han seg sjøl slik:
    
    "Iver Eide er nærmest født journalist - en geskjeft han har drevet i mer enn seksti år. Debut i Røros-bladet Fjell-Ljom, men har siden skrevet i såvel danske som svenske aviser og tidsskrifter.
    
    Sier selv, at jeg kunne ha vært smed, snekker, men er ellers godt fornøyd med å sitte ved skrivemaskinen - helst da med historisk stoff. Min venn og slektning Falkberget sier, at det er en gudbenådet gjerning å sitte oppunder fjellet og skrive.
    
    Har vært veirodemester i Rode nr. 10 a på Hodalsveien (mester altså, noe høgere enn selve veiingeniøren). Ble ikke kattet fra stillingen, men fikk derimot jobb i ligningen og referentstilling i kommunestyret. For tiden beklær jeg kommunens minst betalte stilling, som arkivar. Jeg har også vært bibliotekar ett par år.
    
    Utmerkelser. Fortjenstmedaljer, diplomer, Ny Jord, Norges Vel osv. Har anmodet min venn og arbeidsgiver ved Norsk Etnologisk Gransking, konservator Hilmar Stigum, om iallfall en blikkmedalje å henge utapå busserullen, men har ikke hørt noe om det ennå. Jeg har arbeidet der i over 20 år og har Tynset herred som arbeidsfelt. Jeg har også arbeidet for professor Andreas Holmsen i Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Er æresmedlem av Tolga Janitsjar. Diplom fra Norges Røde Kors. .... "
    
    Ved testamente av 10/7 1972 testamenterte Iver Eide hele sin eiendom til Norsk Skogbruksmuseum. Eiendommen besto av cirka 50 mål dyrket mark samt ei sæter. Det sto seks hus (våningshus, fjøslåve, bu med skåle, redskapsskur, stabbur og smie) på garden. Bygningene var i dårlig forfatning. Eiendommen omfattet også ca. 1000 da skog og drøyt 6000 da fjellterreng. Museet søkte om konsesjon på eiendommen med sikte på å drive en slags leirskole på stedet. Så vel skogrådet og jordstyret som kommunestyret i bygda ville bare gi museet konsesjon på tunet. Museet ville ikke realisere planene om virksomhet i kommunen innenfor slike rammer. Mye av Eides løsøre ble flyttet til museet i Elverum.
  - Adresse,Hedmark Tolga Bekken, 2540 Tolga
  - ProfessionGardbruker og skribent
  - GenderMann
  - NationalityNorge
  - DigitaltMuseumSearch in «Eide, Iver Pedersen»
- Eierskap: 1976
- Giver/siste eierEide, Iver Pedersen (1886 - 1976)sikker
  - History
    Iver Eide var sønn av gardbrukerparet Peder Tollevsen og Anne Ellingsdatter på Bekken (gnr. 21, bnr. 1) på Tolga. Iver overtok eiendommen etter foreldrene, men var også engasjert på andre områder. I Eystein Eggens bygdebok for Tolga, bind 1 (1968) forlangte han sjøl å få skrive om garden sin. I denne artikkelen omtaler han seg sjøl slik:
    
    "Iver Eide er nærmest født journalist - en geskjeft han har drevet i mer enn seksti år. Debut i Røros-bladet Fjell-Ljom, men har siden skrevet i såvel danske som svenske aviser og tidsskrifter.
    
    Sier selv, at jeg kunne ha vært smed, snekker, men er ellers godt fornøyd med å sitte ved skrivemaskinen - helst da med historisk stoff. Min venn og slektning Falkberget sier, at det er en gudbenådet gjerning å sitte oppunder fjellet og skrive.
    
    Har vært veirodemester i Rode nr. 10 a på Hodalsveien (mester altså, noe høgere enn selve veiingeniøren). Ble ikke kattet fra stillingen, men fikk derimot jobb i ligningen og referentstilling i kommunestyret. For tiden beklær jeg kommunens minst betalte stilling, som arkivar. Jeg har også vært bibliotekar ett par år.
    
    Utmerkelser. Fortjenstmedaljer, diplomer, Ny Jord, Norges Vel osv. Har anmodet min venn og arbeidsgiver ved Norsk Etnologisk Gransking, konservator Hilmar Stigum, om iallfall en blikkmedalje å henge utapå busserullen, men har ikke hørt noe om det ennå. Jeg har arbeidet der i over 20 år og har Tynset herred som arbeidsfelt. Jeg har også arbeidet for professor Andreas Holmsen i Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Er æresmedlem av Tolga Janitsjar. Diplom fra Norges Røde Kors. .... "
    
    Ved testamente av 10/7 1972 testamenterte Iver Eide hele sin eiendom til Norsk Skogbruksmuseum. Eiendommen besto av cirka 50 mål dyrket mark samt ei sæter. Det sto seks hus (våningshus, fjøslåve, bu med skåle, redskapsskur, stabbur og smie) på garden. Bygningene var i dårlig forfatning. Eiendommen omfattet også ca. 1000 da skog og drøyt 6000 da fjellterreng. Museet søkte om konsesjon på eiendommen med sikte på å drive en slags leirskole på stedet. Så vel skogrådet og jordstyret som kommunestyret i bygda ville bare gi museet konsesjon på tunet. Museet ville ikke realisere planene om virksomhet i kommunen innenfor slike rammer. Mye av Eides løsøre ble flyttet til museet i Elverum.
  - Adresse,Hedmark Tolga Bekken, 2540 Tolga
  - ProfessionGardbruker og skribent
  - GenderMann
  - NationalityNorge
  - DigitaltMuseumSearch in «Eide, Iver Pedersen»
- Giver/siste eierEide, Anna Bersvendsdatter f. Nytrøen (Holmen, Tynset) (1885 - 1976)sikker
  - Tilholdssted,Norge Hedmark Tolga Nord-Østerdalen Tufsingdalen Bekken (Lillebekken) gnr/bnr 167/22
  - ProfessionGardkjerring Lærer
  - Alternative namesAnne Nytrøen Holmen (Pikenavn oppgitt i dødsannonsen, Østlendingen, 26.02.1976) Anne Eide (Navn oppgitt i dødsannonsen, Østlendingen, 26.02.1976) Anne Kvernstøen (Pikenavn i kunngjøring av bryllup, Fjeld-Ljom, 11.07.1024)
  - GenderKvinne
  - NationalityNorge
  - DigitaltMuseumSearch in «Eide, Anna Bersvendsdatter f. Nytrøen (Holmen, Tynset)»