Sopelime – en såkalt «helrislime» - der skaftdelen er lagd som en forlengelse av det bjørkeriset som er brukt som kost. Det er naturligvis de ytre greintuppene som er brukt i den delen av redskapet som skulle brukes til å feie med, mens de grovere greindelene (cirka 30 centimeter øverst) er barket og spikket noe tynnere, og knyttet i hop ved hjelp av ei vidje. Denne vidja er både viklet rundt bunten av limeris. Sjølve limen er om lag 80 centimeter lang.
Limemakeren, Hans Løvmo, omtaler denne limetypen slik i «Sopelimboka» (2012), side 15:
«Helrismodellen er fra 2008 etter tradisjon fra Halvor Høibø. Høibø ble født i 1924, vokste opp i Telemark og lærte å binde sopelimer av en onkel her. Det er thorstein Hernes som har bundet sopelimen. Han lærte i sin tid å binde sopelimer av Høibø.
Tre- og firkanta profilert limris i skaftdelen gir en kompakt sopelime. Den er formmessig elegang og røff på samme tid, med utsøkte detaljer og proporsjoner. Limen har god balanse og er funksjonell og praktisk i bruk. Sopelimen har en sterk identitet med særegen vidjeføring og suveren finish. Det er gjennomført godt håndverk, og sopelimen er designmessig tiltalende. I den grad en sopelime kan gi assosiasjoner til ei bunadskledd brud, så er dette modellen.»
Denne sopelimen er laget av Ingolf Vestervik, Tvedestrand, høsten 1980.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum