Øks

About the object

• about
  Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 25,8 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på d...

  Blinkeøks, brukt til å merke trær som skulle hogges forestående driftssesong. Dette er en tveegget øksetype, med et «vanlig» plant, kileformet blad med konvekst buet egglinje på den ene sida og en profilert stålsko med fasslipt egg på den andre. I dette tilfellet er øksehodet 25,8 centimeter høyt (fra egg til egg). Sentralt på denne smidde delen er det et «øye» eller «vedarom» med elipseformet tverrsnitt (4,8 X 1,5 centimeter i ytterenden) for skaftet. Det plane, kileformete bladet er drøyt 6,5 centimeter bredt i den ytre enden (i rett linje mellom den buete egglinjas ender). Det smalner noe oppover mot den sentrale delen av øksehodet. I enden av bladet på den andre sida av øyet er det utsmidd en profilert stålsko med fasslipt egg. Merkeprofilen minner om omrisset av bokstaven «D». Øksehodet er meget rustent. Det har ikke noe lett synlig smedstempel.

  Denne øksa har et cirka 67 centimeter langt rett treskaft. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). Videre bakover er tverrsnittet mer rundovalt. I den fremre skaftenden er det innslått en trekile som skulle bidra til at den tunge, smidde delen satt godt på skaftet når øksa var i bruk.

  Blinkeøksa var et viktig redskap i hogstregimer der skogeier eller en annen fagperson på vegne av skogeier ønsket å styre hogsten i retning av trær som det var økonomisk lønnsomt å avvirke, enten fordi disse trærne hadde en bruks- eller omsetningsverdi som man ønsket å realisere, eller fordi felling kunne gagne andre, omkringstående trær og gi dem bedre utviklingsmuligheter. Stammene på de trærne som skulle felles fikk blinkebless i brysthøyde, der disse blessene var godt synlige for skogsarbeiderne også i djupsnø vinterstid. Når barkstrimlene var hogd løs, vendte blinkeren øksa og slo inn det profilerte merket i blinkeblesset. Dermed fikk han tydeliggjort at blesset i stammen ikke var noen tilfeldig skramme treet hadde fått - det var et signal om en tydelig intensjon om å felle det blinkede treet. Det var vanlig at det ble hogd blinkebless med merke også nede ved rota. Dette merket ble sittende på stubben etter at treet var felt, og det gjorde det mulig for skogeieren eller driftsbestyreren å kontrollere at skogsarbeiderne hadde hogd de blinkete trærne, og bare dem.

  Opprinnelig registreringstekst:
  «Øksa var ganske rusten da den kom til museet, og skaftet var råttent. Tåle Storhov, Vallset, har smidd øksa cirka 1895, og det er brukt av Anders Dillerud. Øksa forsvant og var borte i mange år, inntil den ble funnet i Mjøsa. Den ble sittende fast i et garn.»

  Expand text Collapse text
• DesignationØks
• Precise designationBlinkeøks
• IdentifierSJF.05328
• Indexing termSkogbruk, blinking
• Type Thing

• Dimensions value
  • HøydeØksehode25.8 cm
  • BreddeEgg6.5 cm
  • LengdeSkaft67.0 cm
  • Vekt1.7 kg

• MaterialsJern Tre

• TechniquesSmidd og slipt