• Baklenke, brukt under tømmerkjøring der man kjørte flere tømmerlengder etter hverandre. Redskapet er 275 centimeter langt, rett utstrukket, fra en ende til den andre. Baklenka er sammensmidd av minst tre kjettingtyper med noe ulik størrelse på lekene. I den ene ytterenden er det en 11,7 centimeter lang jernblei, en «pjaks» eller i «nål», innnsmidd i en jernring, som i sin tur er innsmidd i enden på kjettingen. Den andre ytterenden har to «greiner», den ene drøyt 58 centimeter lang, den andre cirka 70 centimeter lang. Disse målene innbefatter nålene i ytterendene. Den mellomliggende kjettingen har fire sideledd - en eller to lekker med nåler som kunne slås inn i yteveden på det tømmeret som skulle slepekjøres.

Denne gjenstanden var sannsynligvis rusten da den ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Seinere har museet sørget for at den er elektrolysebehandlet og impregnert med korrosjopnsbeskyttende voks.

Norsk Skogbruksmuseums kartotekkort for gjenstanden SJF.04788 har følgende informasjon om bruken av denne gjenstanden, åpenbart basert på informasjon fra giveren:

«Slike baklekker ble brukt ved tømmerkjøring der de skulle ha flere stokklengder bak hverandre. Det ble kjørt med geitrustning. Bakerst på bunnfloa av denne ble baklekket festet med ei nål i hver av de ytterste stokkene, «bunnåler». Hvis floa var litt smal, ble kjettingen mellom bunnålene tvinnet noen ganger. Ved slik kjøring var det vanlig å legge kortere tømmer oppå bunnfloa. En kunne få med seg 3-4 kubikkmeter i ett lass. Det ble også kjørt på en måte som ble kalt «1 ½ venders vei». Dette besto i at de kjørte to mindre vendinger utpå stupet mot dalen, og så lesset de alt dette på ett lass ut åsen.
Lekket ble laget i mellomkrigstida av en bygdesmed i Begnadalen. Kjøpt i 1936. Brukt av giveren 1949-1969, og av hans far Johan K. før den tid.»
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Baklenke, brukt under tømmerkjøring der man kjørte flere tømmerlengder etter hverandre. Redskapet er 275 centimeter langt, rett utstrukket, fra en ende til den andre. Baklenka er sammensmidd av minst tre kjettingtyper med noe ulik størrelse på lekene. I den ene ytterenden er det en 11,7 centimeter lang jernblei, en «pjaks» eller i «nål», innnsmidd i en jernring, som i sin tur er innsmidd i enden på kjettingen. Den andre ytterenden har to «greiner», den ene drøyt 58 centimeter lang, den andre cirka 70 centimeter lang. Disse målene innbefatter nålene i ytterendene. Den mellomliggende kjettingen har fire sideledd - en eller to lekker med nåler som kunne slås inn i yteveden på det tømmeret som skulle slepekjøres.

Denne gjenstanden var sannsynligvis rusten da den ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Seinere har museet sørget for at den er elektrolysebehandlet og impregnert med korrosjopnsbeskyttende voks.

Norsk Skogbruksmuseums kartotekkort for gjenstanden SJF.04788 har følgende informasjon om bruken av denne gjenstanden, åpenbart basert på informasjon fra giveren:

«Slike baklekker ble brukt ved tømmerkjøring der de skulle ha flere stokklengder bak hverandre. Det ble kjørt med geitrustning. Bakerst på bunnfloa av denne ble baklekket festet med ei nål i hver av de ytterste stokkene, «bunnåler». Hvis floa var litt smal, ble kjettingen mellom bunnålene tvinnet noen ganger. Ved slik kjøring var det vanlig å legge kortere tømmer oppå bunnfloa. En kunne få med seg 3-4 kubikkmeter i ett lass. Det ble også kjørt på en måte som ble kalt «1 ½ venders vei». Dette besto i at de kjørte to mindre vendinger utpå stupet mot dalen, og så lesset de alt dette på ett lass ut åsen.
Lekket ble laget i mellomkrigstida av en bygdesmed i Begnadalen. Kjøpt i 1936. Brukt av giveren 1949-1969, og av hans far Johan K. før den tid.»
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Baklenke

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to