Øks

I landværnsbolken i Norske lovbok fra 1604 står det at folket hadde plikt å forvare fedrelandet i tilfelle angrep utenfra. Det går fram av loven at på bakgrunn av eiendom og sosial posisjon så skulle bonden stille med øks, spyd, teszak, langbøsse og armbrøst. I samlingene finnes over 70 bondeøkser. Dette var økser beregnet for kamp, altså våpenøkser eller stridsøkser. Øks kunne være meget effektive våpen. Den spisse formen på bladet gjorde at man kunne støte og stikke. Øksen kunne også brukes som en krok for å hekte og reive ned for eksempel en rytter fra hest. Øksebladet har en buet form og som en sable gir dette et dypt og effektivt kutt.

Den norske bonde skulle forsvare landet mot ytre fiender. Det finnes derfor mange slike bondeøkser. Økser kjenner vi fra vikingtid og folkevandringstid. Mens våpenøkser gikk av mote i resten av Europa var den fortsatt i bruk i Norge til omkring 1800. Bondeøksen hadde mistet sin rolle i krig, men var en viktig sosial symbol på den frie norske bonde. Øksen er også et nasjonalt symbol og vises i det norske riksvåpen med løve og øks.

Produksjon: 1600 - 1650 (ca)

Bruk