«Nydammen» ved Osfallet i elva Søre Osa i Åmot i Hedmark, fotografert da denne dammen var nybygd, sommeren 1917. Denne dammen ble reist som erstatning for den opprinnelige kraftve...
Subject«Nydammen» ved Osfallet i elva Søre Osa i Åmot i Hedmark, fotografert da denne dammen var nybygd, sommeren 1917. Denne dammen ble reist som erstatning for den opprinnelige kraftverksdammen på dette stedet, som ble fullstendig ødelagt under flom i mai 1916, bare to år etter at den ble satt i drift (jfr. fanen «Opplysninger»). Den avbildete dammen var langt mindre og et enklere provisorium, bygd for å få i gang igjen eletrisitetsforsyninga til bygdesenteret Rena og den treforedlingsbedriften som var under etablering der. Fotografiet viser en armert betongdam med kraftige sidevanger. Vi ser også hvordan vannmassene, etter å ha passert damterskelen, falt ned i et kvitskummende strømkav der tømmerstokkene kunne reise seg på høykant. Dette fenomenet var et tegn på at tømmeret var utsatt for store påkjenninger når det passerte dammen, noe som neppe var popluært i Kristiania Tømmerdirektion, som administrerte fløtinga i dette sidevassdraget til Glomma.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye fotomateriale fra miljøet rundt lensestedet Fetsund.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».