Området nedenfor Osfallet i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt 12. mai 1916, to dager etter at den ovenforliggende kraftverksdammen sviktet under vårflo...
Søndre Osa er avløpselv fra Osensjøen, en 46 kvadratkilometer stor innsjø som ligger i grensetraktene mellom Åmot og Trysil. Denne elvestrekningen er om lag 17 kilometer lang, og ...
Søndre Osa er avløpselv fra Osensjøen, en 46 kvadratkilometer stor innsjø som ligger i grensetraktene mellom Åmot og Trysil. Denne elvestrekningen er om lag 17 kilometer lang, og høydeforskjellen mellom avløpet fra Valmen på vestsida av Osensjøen og Søndre Osas utløp i elva Rena er på drøyt 200 høydemeter. Den betydeligste fossen på denne strekningen var nettopp Osfallet, som er motiv på dette fotografiet. Dette fallet skapte problemer for tømmerfløtinga. Enkelte sesonger kunne tusenvis av tylfter tømmer sette seg fast her. Ofte måtte fløterne hogge det løs, noe som naturligvis innebar tap for trelasthandlerne. Den forbygninga av den nedre delen av fossen som vises på dette fotografiet reduserte problemene en del. I 1913 ble det stiftet et selskap som ville bygge et tresliperi i stasjonsbyen Rena, og året etter ble ambisjonene utvidet. Østerdalen skulle få kartongfabrikk. Fabrikken skulle få energi fra et kraftverk som ble bygd nettopp i Osfallet. Dette var på mange måter et pionerprosjekt – utført i armert betong. Under flommen i 1916 brast dammen, noe som førte til at fabrikkdriften måtte stanses og til at befolkningen i sentrale deler av Åmot mistet det elektriske lyset. I 1917 ble det bygd en provisorisk dam, litt ovenfor den flommen hadde tatt, for å få kraftforsyninga i gang igjen. I 1936 kom et supplerende kraftanlegg i Kvernfallet i samme vassdrag. Osfallet fikk ny kraftstasjon i 1949. Anlegget ble modernisert omkring 1980.
Subject
Området nedenfor Osfallet i elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt 12. mai 1916, to dager etter at den ovenforliggende kraftverksdammen sviktet under vårflommen, noe som førte til at elva tok et nytt løp og forårsaket betydelige ødeleggelser. Det gikk hardt ut over dammen, kraftstasjonen og ei vegbru noe lengre nede, men aller mest ødelagt ble maskinistboligen, som vi ser sentralt i dette bildet. Den var bygd et par år tidligere, som en toetasjes trevillla med mansardtak, plassert på ei tomt i skråningen nord for det opprinnelige elveløpet. Da Osfallsdammen brast 10. mai 1916 skjedde dette nettopp på nordsida, og vannmassene fosset mot det nevnte huset, som ble drevet med den kraftige strømmen mot elvesletta nedenfor. Der ble den liggende i strømkavet. Dessverre var kraftverksmaskinisten og hans mor i huset da dette skjedde. Maskinisten forsto at de var i livsfare, og hadde sett seg ut ei ør som stakk opp av vannmassene i nærheten av det stedet huset hadde strandet. Han ville ta med mora dit. Da han åpnet døra ble huset raskt fyllt av vann, og første etasje kollapset. Det verste var at den eldre kvinna, da dette skjedde, ble fastklemt under en bjelke. To dyktige og dristige fløtere fikk etter hvert en båt fram til stedet. I den greide de å manørere seg gjennom den strie strømmen ut til huset, hvor de forsøkte å hogge over bjelken den som holdt kvinna fastklemt. Mens de arbeidet med dette døde hun. Maskinisten greide de imidlertid å få om bord i båten, og berge trygt i land på sørsida av det nye, flomstore elveløpet. Dette fotografiet er tatt etter at dammen var tømt, slik at vannføringa hadde gått betraktelig ned.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering utføres innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».