Tømmerhaug ved Melåsbrua i elva Heddøla i Notodden (tidligere Heddal eller «Hitterdal» kommune) i Telemark. Fotografiet er tatt fra brua, mot haugen som bygde seg opp fra strømbry...
SubjectTømmerhaug ved Melåsbrua i elva Heddøla i Notodden (tidligere Heddal eller «Hitterdal» kommune) i Telemark. Fotografiet er tatt fra brua, mot haugen som bygde seg opp fra strømbryteren som skulle beskytte brukaret midt i elva. Etter hvert som stadig mer tømmer kom ovenfra, ble haugen stadig større og videre, og da dette fotografiet ble tatt later det til at den dekte hele elveløpet. Til venstre i bildeflata ser vi et gardsbruk med stuebygning, stabbur, fjøs og låve. Omkring tunet, på nedsida av vegen, var det jorder. Ovenfor vegen ser det ut til å ha vært engarealer, og høyere oppe i lia et beitelandskap med en del lauvtrær. Melåsbrua var utsatt når det var mye vatn og mye tømmer i elva. Brua var kommunal eiendom, og når det oppsto skader ble det gjerne reist krav fra kommunen og vegingeniøren i fylket om at Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening skulle bidra til reparasjonsarbeidet. Dette skjedde etter at flommen i mai 1906 rev med seg hele isbryteren, og det skjedde etter en liknende skade som oppsto under flom i august 1917. I begge tilfeller aksepterte Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening å dekke halvparten av reparasjonskostnadene. Etter skaden fra 1917 vedtok organisasjonens styre at utgiften skulle dekkes inn ved at det ble lagt en avgift på 10 øre per load på alt tømmer som ble levert ovenfor Melåsbrua. Dette fotografiet er antakelig tatt omkring 1920.
Dette er ett av flere som ble funnet i papirarkivet etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Etter at fløtingsaktiviteten i dette vassdraget ble avviklet i 2005 eksisterte organisasjonen juridisk sett som selskap til 2008, blant annet fordi det tok tid å få gjort opp boet og avviklet ansvarsforhold rundt anlegg i og ved vassdraget. Administrasjonen og styret som avviklet Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var klar over den store økonomiske betydningen fløtinga hadde hatt for næringslivet i Telemark, og følte ansvar for at virksomhetens historie ble ivaretatt. Arkivmaterialet ble derfor sendt til Norsk Skogmuseum for ordning og digital registrering i ASTA-databasen, som publiseres for en bredere allmennhet på nettstedet «Arkivportalen». Skogmuseet fikk også i oppdrag å skrive ei bok om virksomheten. Blant dokumentene fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening lå det altså en del fotografier, hvorav mange var brukt i Diderik Cappelens og Emil Auberts bok «Skiensvassdragets fællesfløtningsforening gjennem 50 aar 1862-1912» (1913). En del av disse motivene - blant annet dette - ble i en tidlig fase skannet av Norsk Skogmuseums fotograf. Seinere er dette materialet, sammen med det «rene» fotoarkivet fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, etter avtale sendt til Telemark Museum i Skien, for skanning og digital tilgjengeliggjøring derfra. Den originale papirkopien av dette fotografiet befinner seg derfor der, og en annen digital kopi finnes muligens i Telemark Museums database på nettstedet «DigitaltMuseum». Begge museene fikk penger fra Fellesfløtningsforeningen for å ta hånd om det historiske kildematerialet som virksomheten har etterlatt seg.
Fotografering: 1920
(Innskrift på kopi av fotografiet)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».