Tømmervase i elveløpet nedenfor Tinnfossen i Tinnåa i Notodden kommune i Telemark. Fotografiet er åpenbart tatt etter at vårflommen i vassdraget var over, for de var det ofte stri...
SubjectTømmervase i elveløpet nedenfor Tinnfossen i Tinnåa i Notodden kommune i Telemark. Fotografiet er åpenbart tatt etter at vårflommen i vassdraget var over, for de var det ofte strid strøm i dette partiet. På fotografiet ser vi to karer i en robåt som ligger tett inn til haugen med tømmerstokker som spriker i ulike retninger. I båten sitter en mann til rors, mens en annen mann står i akterenden med et langskaftet redskap. Dette er vel helst en fløterhake, som skal brukes til å rive løs enkeltstokker, men det kan også være ei søkketømmersaks. I bergskråningen til venstre i bildet ser vi et litt forfallent hus, antakelig ei nedlagt mølle. På toppen av berget skimtes et staselig våningshus i sveitserstil. Den oppdemte fossen ser vi til høyre bak tømmerhaugen. 1921 var et vanskelig fløtingsår i Tinnåa, først og fremst på grunn av at at det var i minste laget med fløtingsvann. Det satte seg av den grunn stadig hauger i Sagafoss, og da man forsøkte å løsne dem ved å ofre litt av det oppmagasinerte vannet fra Kloumannsjøen oppsto det en god del brekkasjeskader. I midten av juli ble fløtinga helt innstilt. Etter litt høstregn ble det gjort nye forsøk på å få fram inneliggende tømmer i begynnelsen av oktober. Dette resulterte blant annet i at det hopet seg blant annet opp en haug ved Tinnfossen, som på det meste ble anslått til å omfatte 400 tylter tømmer nedenfor fossen. Dette fotografiet viser antakelig den nevnte haugen.
Dette er ett av flere som ble funnet i papirarkivet etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Etter at fløtingsaktiviteten i dette vassdraget ble avviklet i 2005 eksisterte organisasjonen juridisk sett som selskap til 2008, blant annet fordi det tok tid å få gjort opp boet og avviklet ansvarsforhold rundt anlegg i og ved vassdraget. Administrasjonen og styret som avviklet Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var klar over den store økonomiske betydningen fløtinga hadde hatt for næringslivet i Telemark, og følte ansvar for at virksomhetens historie ble ivaretatt. Arkivmaterialet ble derfor sendt til Norsk Skogmuseum for ordning og digital registrering i ASTA-databasen, som publiseres for en bredere allmennhet på nettstedet «Arkivportalen». Skogmuseet fikk også i oppdrag å skrive ei bok om virksomheten. Blant dokumentene fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening lå det altså en del fotografier, hvorav mange var brukt i Diderik Cappelens og Emil Auberts bok «Skiensvassdragets fællesfløtningsforening gjennem 50 aar 1862-1912» (1913). En del av disse motivene - blant annet dette - ble i en tidlig fase skannet av Norsk Skogmuseums fotograf. Seinere er dette materialet, sammen med det «rene» fotoarkivet fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, etter avtale sendt til Telemark Museum i Skien, for skanning og digital tilgjengeliggjøring derfra. Den originale papirkopien av dette fotografiet befinner seg derfor der, og en annen digital kopi finnes muligens i Telemark Museums database på nettstedet «DigitaltMuseum». Begge museene fikk penger fra Fellesfløtningsforeningen for å ta hånd om det historiske kildematerialet som virksomheten har etterlatt seg.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».