Hjellevannet i Skien i Telemark, fotografert omkring 1900. Sentralt i bildet ser ved «D/S Bien», som ble bygd som passasjerbåt i 1873. Fartøyet hadde jernskrog og 60 hestekrefter...
SubjectHjellevannet i Skien i Telemark, fotografert omkring 1900. Sentralt i bildet ser ved «D/S Bien», som ble bygd som passasjerbåt i 1873. Fartøyet hadde jernskrog og 60 hestekrefters dampmaskin. Etter ti års tjeneste i passasjerbåt ble den solgt til Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening for 10 700 kroner. Administrasjonen og styret («direksjonen») i Fellesfløtningsforeningen mente nok at den store maskinkraften ville gjøre den egnet som slepebåt for tømmer. Kraft hadde «D/S Bien», men noen hensiktsmessig slepebåt var den ikke. Den slukte nemlig både kol og olje i store mengder, og vedlikeholdet viste seg også kostbart. Dette var en av årsakene til at Bien i 1906 ble solgt til ingeniør Ole Waagaard Tandberg (1876-1938) fra Hønefoss, som drev et firma i Kristiania som var pionérer når det gjaldt elektrisk sveising. Tandberg brukte D/S Bien som mobilt verksted for denne virksomheten. Fotografiet viser ellers hvordan strendene på motsatt side av Hjellevannet ble brukt som opplagssted for tømmer, som skulle brukes som råstoff for treforedlingsindustrien ved enden av hjellevannet, eller for sagbrukene langs vassdraget nedover mot Porsgrunn.
Dette er ett av flere som ble funnet i papirarkivet etter Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Etter at fløtingsaktiviteten i dette vassdraget ble avviklet i 2005 eksisterte organisasjonen juridisk sett som selskap til 2008, blant annet fordi det tok tid å få gjort opp boet og avviklet ansvarsforhold rundt anlegg i og ved vassdraget. Administrasjonen og styret som avviklet Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening var klar over den store økonomiske betydningen fløtinga hadde hatt for næringslivet i Telemark, og følte ansvar for at virksomhetens historie ble ivaretatt. Arkivmaterialet ble derfor sendt til Norsk Skogmuseum for ordning og digital registrering i ASTA-databasen, som publiseres for en bredere allmennhet på nettstedet «Arkivportalen». Skogmuseet fikk også i oppdrag å skrive ei bok om virksomheten. Blant dokumentene fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening lå det altså en del fotografier, hvorav mange var brukt i Diderik Cappelens og Emil Auberts bok «Skiensvassdragets fællesfløtningsforening gjennem 50 aar 1862-1912» (1913). En del av disse motivene - blant annet dette - ble i en tidlig fase skannet av Norsk Skogmuseums fotograf. Seinere er dette materialet, sammen med det «rene» fotoarkivet fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, etter avtale sendt til Telemark Museum i Skien, for skanning og digital tilgjengeliggjøring derfra. Den originale papirkopien av dette fotografiet befinner seg derfor der, og en annen digital kopi finnes muligens i Telemark Museums database på nettstedet «DigitaltMuseum». Begge museene fikk penger fra Fellesfløtningsforeningen for å ta hånd om det historiske kildematerialet virksomheten har etterlatt seg.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».